The Spark Of Life - The World Is My Office
Hjem Add Om meg Kontakt

0

MS/Lofoten er fortsatt i slaget. Et flott skip. En ekte båt, den eneste av hurtigrutene som er en ekte båt,  hadde mange sagt.  Den eldste og nå den minste av hurtigrutene som fortsatt er i vanlig drift. Ms/ Lofoten fyller 50 år. Jeg har hatt den æren og fått lov til å jobbe litt på denne gamle skuta i ca et år. 

Idag passerte denne gamle flotte dama MS/Trollfjord, som jeg jobber på nå. Og da er det bare en ting å gjøre. Sett i gang med den fine tradisjonen vi har her i selskapet. Nemlig... samle folk, ordne noen bannere, komme seg ut på dekk, for å vinke, hyle og juble.

 

  • 0

    Hvor går du når det føles litt tungt og slitsomt? Den beste måten å få påfyll av positiv energi er å tilbringe litt kvalitetstid med sine nærmeste. En tur til min kjære bror og hans familie er som en ren overdose av positivitet og glede. En mental oppvåkning. Jeg har ingen barn selv, så min rolle som tante er noe av det beste jeg vet om. Jeg elsker å skjemme bort de ungene. De får lov til å gjøre det meste når de er sammen med meg. De får lov til å holde seg våken om kvelden så lenge som de selv ønsker. Det blir som regel ikke lengre enn en liten time ekstra, og da er de så trøtte at de ber om å gå å legge seg helt av seg selv. Funker like bra hver gang. De får lov til å spise litt godteri ( selv om jeg ikke spiser slikt selv) De får lov til herje med meg, mosekose meg ihjel og de får som regel alt de peker på. Ah... ren skjær tantekjærlighet.

     

  • 2

    Så herlig det er å bla i disse sidene igjen. Mimre litt og se litt på hva man har skrevet før. Det er virkelig fint og givende å ha en blogg, selv om jeg ikke skriver så mye lenger.  Jeg har en tendes til å forsvinne, la blogge ligge urørt. Lenge. Altfor lenge. Det trenger jeg noen ganger. Trenger å få litt avstand fra det. Ihvertfall etter de siste innleggene jeg har skrevet. Innleggene om krigen og hvordan vi kom hit til Norge. Det ble for mye, rett og slett. Jeg trengte så absolutt å få det ut. Å få alt ut. Klarne hodet, få ting på plass. Men allikevel så ble det for mye for meg. Det vekte følelser som jeg hadde fortrengt i alt for lang tid. Det tok meg som en tsunami, og skylte alt ut. Det tømte meg for alle de følelsene som hadde hopet seg opp. Etter det, ble jeg helt tom. På godt og vondt. Ingen tanker eller følelser, verken gode eller vonde. En slags likegyldighet. Det var rart. Men samtidig veldig ok. Da tenkte jeg at den eneste løsningen  var å legge bloggen ned. Men så turte jeg ikke det heller. Så jeg bare forlot den istedenfor. Skilte meg fra den. Men jeg har ikke glemte den. Jeg la den ikke ned. Og det er jeg glad for nå.

    Det er så godt å se tilbake på hva man har skrevet. Bla litt i den igjen og mimre litt. Herlig følelse. Jeg kommer sikkert til å forsvinne igjen. Og det er greit. Så lenge man kommer tilbake. Ihvertfall i ny og ned. Selv om det kanskje er bare for å si Hallo bloggen.

     

    Ønsker dere alle en finfin dag

     

  • 0

    Jeg blir så glad av å høre/lese om sånne ting. Her sitter jeg med kaffekoppen min. Nettopp stått opp, trøtt og jævlig. Så finner jeg denne lille godbiten av en historie på tv2.no
    http://www.tv2.no/v/910833
    Man kan ikke noe annet enn å trekke på smilebåndene. Ønsker dere alle en finfin dag

  • 1


    1,5   cup almond flour
    1/2  cup protein powder banana flavor
    1/2  cup melted coconut oil
    1 tsp cocoa
    1 egg beaten
    2 big full tbs greek yogurt
    1 tbs sukrin gold (or other sweetner)
    1/4 tbs baking powder
    10 drops of vanilla stevia
    1/4 tbs fiberhusk (or other fiber powder)

    One banana&nuts quest bar to decorate (optinal)

    Combine all the dry. Beat the egg. Combine all the wet. Put it all together. For even richer flavor put one chopped questbar into the batter just befor it hits the owen. I used banana & nuts muffin flavored questbar. Bake it for 12 min on 175 C. And enjoy! No quilt, just pleasure.

    The more cocnut oil you use, the crunchy they get.

    Almond flour

    With no doubt. Cocoa powder from Bali is the best I have tasted. Pure Luxcury! I use it just for special occasions.

    Combine al the dry.

    Beat the egg and add the yogurt. If the batter is to dry try to add some more liquids such as sugarfree juice or simular.

    A questbar to decorate with, and to add some more of that delicious banana flavor. Just chop it in small bites and press it into the batter just before it hits the owen.

    Voila.... For you to enjoy.

  • 1

    Det er en ærlig og ikke minst herlig følelse av at man har flere plasser her i verden man kan kalle sitt hjem. Virkelig.

     Denne gangen har jeg rett og slett gledet meg til å komme tilbake hjem, til Trondheim, til hverdagen. Jeg har nettopp vært på ferie i Kroatia. Har storkoset meg i 3 uker i herlige Dalmatia. Der møtte jeg masse gamle venner, besøkte plasser jeg har savnet. Bol har vært en av de destinasjonene her i verden som alltid har hatt en spesiell plass i hjertet mitt. Der har jeg feriert så mange ganger at jeg rett og slett har mistet tellingen. Der har jeg tatt mine første svømmetak som ei lita pie., i min fars trygge armer. Der dro jeg på ferie første gang etter at jeg flyttet til Norge. Den aller første gangen jeg reiste tilbake til Sarajevo, mitt barndomshjem, besøkte jeg Bol på veien dit. Da reiste jeg sammen med en av mine nærmeste venniner, Nadja. Det var hun som introduserte Bol for meg. Og da var det gjort. En av mine favoritt feriedestinasjoner ble til. Etter det, har jeg feriert der så å si hvert eneste år. Så ble det bråstopp. Ingen spesiell grunn til det. Hadde vel bare behov for en forandring. Det bare blir sånn, noen ganger. Ble litt lei, kan man si. Det beskriver min personlighet ganske så bra egentlig. Blir jeg lei av noe, så gjør jeg noe med det. Det var da jeg oppdaget Hvar. På nytt. Det er en øy litt lenger unna fastlandet. Der har jeg også vært flere ganger da jeg var lita. Men ikke etter at jeg kom til Norge. Når jeg først fikk sanses for den lille øya så var det gjort. Igjen. Jeg har fått et nytt hjem. De siste 3 år var det Hvar som gjaldt. En herlig plass, med herlige, flotte mennesker. Det liker vi. Litt mere livete enn Bol kan man si. Midt i blinken for meg. Jeg har fått en ny favoritt

     

    HVAR

     

    En av mine favoritt plasser på #PakleniOtoci. En øygruppe rett utenfor #Hvar. Denne lille øya heter #Stipanska. Der finner du en av de mest kjente beach clubs i Kroatia #CarpeDiem,Beach

    Ja da... sånn går dagene. Jentene vet hvordan de skal kose seg. Patricija og meg på Carpe Diem Beach

    Se bare på denne utsikten fra hotellet #Amfora i Hvar. Mine daglige turer til treningsrommet ga mersmak, bare pga denne utsikten.

    Utsikt fra toppen av Hvar

     

    BOL

    Men det er vel en grunn til at jeg ble så glad i #Bol allikevel.  Og at jeg stadig dro tilbake, år etter år. Det er noe med den plassen. Jeg føler meg hjem. Jeg føler meg trygg. Det er alltid godt å være der, alltid godt å komme tilbake, møte gamle venner. Å bli så godt tatt imot  og ønsket velkommen av lokalbefolkningen er en herlig følelse. Det gjorde godt for sjelen. Jeg føler meg uthvilt, glad, oppladet og klar for en ny arbedisperiode. Hvordan kan man klage?

    Der møtte jeg noen av mine gamle venniner som jeg ikke har sett på flere år. Vi har vært sammen i Bol før, flere ganger. Og vi snakket om en gjenforening for ikke så veldig lenge siden. Så ble det en gjenforening, uten at noen av oss planla at det skulle skje med det samme. Herlig overraskelse. Ble skikkelig glad. Men vi savnet Nadja. Vi tar det igjen snart en gang.

    Igjen, masse god #mat og #drikke. Det er vel det man gjør når man er på #ferie. Man SPISER!

    Photo: Sundowners

    En #selfie, eller to, måtte til. Jenny, Tuva og meg

     

     

    Hver kveld var det fantastisk stemning med masse god mat og drikke. Denne kvelden var det en av de artigste. Trivelig aften med mine nye venner. Kitere fra forksjellige land i Europa møttes for mesterskap i ...ja kiting. Bol er forresten veldig kjent for sine fine kiteforhold. Liker du #kiting, så er dette plassen for deg.

                                                                

    Denne flotte veien tar deg til Zlatni Rat. Den flotteste stranda i hele Kroatia, spør du meg. 

    Og her kommer noen gamle bilder fra sommeren 2009, med en av mine nærmeste, beste og herligste #vennine Marianne, som jeg savner så sårt.

     

     

    Og forresten.... Sommeren er ikke over enda. Masse å glede seg til. Enda en tur til Bol må til. Og kanskje man besøker  en liten øy til i Kroatia som kommer til å vinne mitt hjerte. So Stay Tuned peeps.

  • 0

    Etter 2 somre uten å ha vært i Bol, var det en ren booster å komme tilbake. Det beste med det hele var å møte gamle venner. Og som alltid, å få noen nye. Men det tar vi litt senere *blunkesmilefjes*

  • 1

    Det er akkurat slik jeg føler meg for tiden. Jeg er om bord og jobber i Påska. Vi befinner oss for øyeblikkei Nordnorge, fanget i sterk vind og sjøgang. Hopp, hopp... stamp stamp. Føler meg som en kanin som hopper og spretter rundt omkring. Om det skyldes uværet og sjøgangen, eller rett og slett arbeidsmengden og energinivået mitt eller kanskje en god kombinasjon av disse tre, er ikke godt å si. Men trives, det gjør jeg. Påske om bord på hurtigruta er ikke så ille. Trivelige passasjerer, trivelige kolleger, trivelig stemning, og masse god mat. Hvordan kan vi klage? 

    Man blir ihvertfall glad av å se de fantastiske påskedekorasjoner laget av vår kjære, flinke konditor om bord. Se bare på disse hjemmelagde, søte små påskemarspianbitene:

    Mmmmm, ser veldig fristende ut. 


    God Påske

    Hilsen Påskekaninene om bord på MS/Trollfjord. 

     

  • 2

    Herlige dager på #sjøen blir enda herligere når man får #blomster levert mens man er om bord på jobb. Disse fine gule blomster, levert av #blomsterbuttikken #SAFARI i #Ålesund, kaster meg rett i påskemodus. Tusen takk Sigmund og resten av de ansatte i SAFARI butikken. Dere gjorde dagen min.

     

    #Gult er Kult, uten tvil. Elsker gult, elsker #Påske, elsker jobben min og mine herlige kolleger. Litt sjøgang innimellom har ikke så mye å si,når det er så mye glede og positivitet rundt meg ellers. Stortrives ombord på MS/Trollfjord. Har det kjempe bra her. Kunne ikke ha bedt om noe mer. 

    Det blir jobbpåske på meg i år. Men det går bare fint.

    Hva skal du gjøre i Påska? Hyttetur? Tur i bymarka? Eller kanskje noe helt annet....? Fortell, fortell

  • 4

    Bursdager bringer ikke alltid bare godt med seg. Jeg kan bli litt smådeppa, litt betenkt. Det går selvfølgelig mest ut på at jeg blir minnet på at jeg har blitt et år eldre. Ingen grunn till å feire at man har kommet et år nærmere graven, liksom. Fortsatt mye som står ugjort. Det går kraftig opp for meg at jeg faktisk har det travelt. Det er fortsatt mye igjen på Bucket lista mi som jeg ikke er i nærheten av å begynne å realisere engang. Uff... der kom de tankene igjen. Jeg klarer som regel å snu slik tankegang. Bare snu den ja, ikke kvitte meg helt med den. Den er alltid der.

    Men man er sin egen lykkes smed. Så da snur vi!

    I de siste årene har mine bursdager handlet mest om å samle mine nærmeste rundt meg og tilbringe litt kvalitetstid sammen med dem. Jeg tvinger meg selv til å tenke på at man heller feirer at man har kommet langt her i livet. Feire heller det man har oppnådd, enn det man fortsatt har bare som en "plan".... Jeg feirer heller at jeg har det godt og trygt. At mine nærmeste er friske og raske (relativt... men det fins folk som har det verre enn oss, uansett) Jeg feirer heller at vi allikevel finner tid og mulighet til å samles, selv om de fleste av oss er i sine travleste år. Barn og barnehage, skole og jobb. Husjakt og oppussing. Karrierejag og sosial multitasking. Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å få alle til å være på samme plass til samme tid. Så,når man endelig får det til, så bli man jo så glad. Skjer det rundt min bursdag, så blir jeg ekstra glad. Det er DET jeg feirer.

    Ikke alle hadde mulighet til å møte opp på festen, men de fleste gjorde det. Og de som ikke kunne være der, gjorde dagen min enda rikere med alle meldinger, telefoner og gratulasjoner. 

    Fine folk, herlig stemning, fine gaver og masse masse latter. Slik ble dagen min. Så, bursdager kan være en fin ting, sier jeg til meg selv. Livet er herlig, og bare det i seg selv er en grunn til feiring. 

     

     

  • 0

    Chocolate cravings? Here you have a fantastic recipe for a chocolate brownie proteinbomb. Explosion in my mouth.

    No sugar added! No fat added! #LowCarb, #HighProtein. But still so delicious and juicy. Healthy as Hell :-D

    Are you ready for it? Here it comes....

    Ingredients:

    170 g sweet potato ( 1 medium size potato)

    1 banana

    1 avocado

    100 g coconut flour

    100 g sesame flour

    2 tbs bakepro

    1 ts baking powder

    50 g cocoa

    20-30 drops stevia chocolate flavor

     

    Boil sweet potato until soft, and make a puree. Leave to cool.

    In the meanwhile....

    Banana and avocado in the blender....


    Add the soft and  cold sweet potato bites....

    Add the #cocoa. I used my organic cocoa, bought on a holiday on Bali straight from the cocoafarm. This cocoa is like no other cocoa I have ever tried.


    Mix the stevia drops in the batter.


    Mix all the dry ingredients. Add the dry to the wet. 

    Mix with a spoon, until everything is smoothe and even.

     

    Have it over in a small pan. Bake it for 25 min on 180 C .

    The icing ingredients:

    1 scoop protein powder, chocolate/peanut flavour

    1 scoop PB2

    1 tbs cocoa

    10 drops stevia chocolate flavour

    water to mix ( add drops at the time)

    Mix all together until you get a nice and smooth icing

     

     

    VOILA,  easy peasy delicious juicy and #healthy #brownie for you to enjoy.... with NO quilt at all

    Serve with light icecream (optional),. Here with some frozen #strawbarries that I preheated in the micro fo 1 min with some vanilla flavour #stevia drops. 

    Pure #happiness

     

     

     

    ME HAPPY!!!! YOU HAPPY TOO?

     

     

  • 6

    Det er noe med 8.mars som forsterker min "tilbaketilbarndommenogmimre" periode jeg går gjennom nå for tiden. Jeg er i en slik boble nå, der jeg tenker veldig mye over ting som har skjedd før. Kvinnedagen er ingen unntak. Det er et sterkt minne for meg. Hver gang det er  8.mars blir jeg dratt tilbake i tid, der jeg som en liten jentunge laget noe i gave til mamma. Jeg enten laget noe selv, et kort et lite brev eller lignende, ellers så stjal jeg penger fra "nødskapet" og brukte de til å kjøpe noe konfekt, som som regel endte opp med å bli noen geletopper med strø på. Andre ganger fikk hun blomster, kjøpt hos hun dama som satt på en krakk lenger ned i gata.

    Mamma var en  typisk kvinne på den tiden. Som det helt klart fortsatt fins mange av nå tildags. Tror ikke ting har forandret seg så enormt mye. Hun jobbet fra 8 til 4. Kom hjem, laget middag, dekte bordet slik at  maten var klar og sto på bordet til pappa kom hjem. Hun var et arbeidsjern uten like. Og det er hun fortsatt. I en alder av snart 76 år er hun en sprek liten dame. Hun står og går og holder fortsatt på med husarbeid som en liten ustoppelig maur. 8.mars for meg presenterer først og fremst min mamma. Det er det første som dukker opp i hodet mitt når denne dagen nærmer seg. Mamma, barndomsminner.,gelegodteri og håndlagde kort med dårlig hånskrift.

    Etter som man har vokst og blit eldre, så har 8.mars begynt å bety kanskje litt mere enn bare det. For å slenge med noen klisjeer... Vi snakker  likestilling, jevn lønn og like mulgheter for alle. Stoppe vold mot kvinner. Strengere straff for voldtekt og mishandling. Mindre skam og fordømmelse, og mer frihet over sin egen kropp.

    Og til slutt:

    LA KVINNER REGJERE VERDEN, MENNENE HAR VIRKELIG ROTET DET TIL

    WHO RUNS THE WORLD? GIRLS..... 

    Kanskje ikke helt ennå Beyoncee...

    Hva syns du? Hva betyr 8.mars for deg?

  • 5

    Father issues... Det har blitt skrevet bøttevis med bøker om det. Ganske så kjent fenomen. Det har blitt sunget tusenvis av sanger om det.  Det er en velkjent teori eller rettere sagt en  klisje at jenter søker gutter som minner dem om sin egen far. Vi har hørt om pappajenter. Jeg er ikke en av dem. Jeg har alltid vært ei mammajente. Pappa var mye borte da vi var små...

    Father issues... Dette er ikke lett å skrive om. Jeg er så glad i pappaen min. Det er jo han som satt og hjalp meg med leksene da jeg var mindre. Det var han som hjalp meg når jeg ikke fikk til noe. Vi satt til langt ut på kvelden og vi ga oss ikke før skoleoppgaven ble perfekt. Det var han som fikk meg til å begynne på musikkskole og lære meg å spille på violin. Det var han som lærte meg å sykle, svømme, stå på ski. Da jeg falt var det han som lærte meg å reise meg opp igjen. Det er han jeg hang rundt halsen på mens jeg med et søtt blikk lovte at jeg skulle gjøre leksene og være flink på skolen hvis jeg ville manipulere foreldrene til å kjøpe meg noe jeg hadde lyst på. Til mamma sa jeg bare ifra hva jeg hadde lyst på, så fikk jeg det. Pappa krevde mer arbeid og overtalelse. Det var han som var den "strenge" forelderen,  mamma var den "snille". Han krevde gode karakterer og et høyt nivå. Han lærte oss høflighet og det å ta hensyn til folk. Vi skulle være stille, musestille rundt 19tiden, for da var det nyheter på TV. Vi måtte ikke finne på å snakke på vei fra heisen til leiligheten, for det var så lytt i korridorene. Naboene trengte ikke å høre oss. For da forstyrret vi dem. Men uansett sine strenge oppdragelsesmetoder så har jeg alltid tenkt at  det var han som var den smarteste pappa jeg visste om i nabolaget. Min pappa har alltid vært en respektert, høytutdannet mann, full av kunnskap og meninger. Meninger om alt. Ja ALT. For den mannen har sterke meninger! Det var han som, som regel, vant alle diskusjoner. Ihvertfall sånn som jeg husker. Kanskje jeg fikk det inntrykket siden det var bare han som pratet. Alle måtte høre på han. Jeg husker at han var en hard nøtt å knekke hver gang det skulle avgjøres noe. Han hadde og fortsatt har sine argumenter som ikke er lette å bli enig i  hver gang. Påståelig og sta, det er han. Selvsikker og stolt. Men samtidig, han var og er en mann full av kjærlighet og omtanke. En man som elsker sin kone så høyt. Som fortsatt, etter  så mange år får et glimt i øyet når han ser sin utkårede.  Mamma og pappa er som to nyforelskede fjortiser. Nusser og klemmer, tøyser og krangler. Han gir mye kjærlighet, uten tvil. Han har et hjerte av gull. Jeg kan ikke huske han si et eneste stygt ord om noen. Sladder og rykter, ikke hans stil. Men han har kritisert. Og kritisert og kritisert. For han har rett. I alt. 

    Pappa og mamma <3 sommer 2013

    Father issues...  Jeg har brukt så mange år av livet mitt på å krangle med han. Så mange år med uenigheter og uoverenstemmelser. Så mange perioder med kalde fronter. Ingen klemmer eller søte ord. Så mange år av livet mitt har jeg brukt på å være sint på han. Vi er så uenige. Vi er så forskjellige. Jeg har brukt så mange år på å lære meg å si "jeg er glad i deg pappa". Jeg husker godt de årene da han var borte på grunn av jobben. I et land altfor langt unna oss. Jeg husker så godt det savnet jeg aldri ble kvitt. Det var på 80 tallet. Internett hadde nettopp kommet til huset vårt, fortsatt helt ubruklig til å ha kontakt med noen som var så langt unna. Vi skrev brev til hverandre. Og vi laget opptak på audiokassetter med hilsner, historier og rapporter om hvordan vi hadde det. Husker så godt de stundene da mamma, broren min og jeg satt ved spisebordet og ventet i spenning på at stemmen hans skal komme ut av kassettspilleren. Det var musikk for mine ører. Savnet var så stort. Han var så langt borte. Husker så godt når han endelig kom tilbake fra den fjerne østen og viste seg i gaten på flyplassen. Jeg var alltid den førsten som sprang mot han og hang meg rundt halsen hans. Godt vitende at han bærte på en konfekteske med Mackintosh sjokolade gjemt i kofferten. Det var minneverdige øyeblikk. Det var barndommen. Det var lykken. Pappa kom hjem!

    (Dette vekker barndomsminner. Blir nesten på gråten....)

     

    Father issues.... Jo eldre jeg blir, jo bedre innsikt får jeg i alt dette vi kaller "livet". Jeg forstår mennesker bedre. Jeg forstår pappa bedre. Jeg er fortsatt uenig med han, i mye.  Jeg mener MYE! Men jeg forstår han. Det er han som har lært meg å kjempe, og å ikke gi opp. Det er han som har gitt meg mine  "fighter skills". Det er han jeg har arvet min stahet ifra. Det er han jeg har arvet styrken min ifra. Gleden og interresen for sport og fitness  kommer også fra han. Tusen takk for det pappa.  Det er han som ga meg det eventyrlystne livsstilen jeg så til de grader lever nå.  Det er han som har formet meg på så mange måter. Jeg var ikke klar over det. I mange år har jeg gått og bært på sinne og mangel på forståelse. Jeg trodde jeg aldri kom til å være sånn som han. I mellomtiden ble jeg bare mer og mer lik han, For hvert år som har gått, har jeg åpnet øynene, litt etter litt. Jeg kan se han nå. I meg. Jeg kan føle det han føler nå. Jeg forstår han nå. Verden ligner mer og mer på det bildet han har prøvd å beskrive for meg.  Jeg ser det nå.  I See With My Fathers Eyes

    Pappa: Jeg er glad i deg <3

     

     

    Bosnisk  oversettelse

     

     Father issues... prilično poznat fenomen. Teorija ili mo?da samo jo? jedan kli?e. Djevojke tra?e one momke koji ih podsjećaju na njihovog oca (kazu...). Ne znam da li to vazi i za mene, nikad nisam bila "dady's girl". Tata je bio puno odsutan kad sam bila mala. 

    Father issues.... Ovo nije laka tema u mom ?ivotu. Moja ljubav prema taji je jaka, ali te?ka. On je taj koji je sate i sate provodio sa mnom poma?ući mi oko ?kolske zadaće. Sjedili smo do kasno u noć, ne predajući se dok zadatak nije bio savr?en. On je bio taj koji me naučio da vozim bicikl. Sa njim sa proplivala prvi put u ?ivotu, na divnome Braču. Sa njim sam prvi put stala na skije, i pala, i podigla se. On je bio moja velika podr?ka i moja stijena.

    Father issues.... Njemu sam se vje?ala oko vrata dok sam sa slatkim pogledom molila da mi nesto kupi, obećavajući mu da ću biti dobra učenica. "Vjezbat ću ti, vje?bat ću ti". Da, tatu sam morala manipulisati. Dok bih mami samo pokazala prstom sta bih voljela da mi kupi, i to bih po običaju i dobila. Za tatu je bilo potrebno vi?e rada i uvjeravanja. On je onaj "strogi" roditelj, mama je uvijek bila blaga. On je zahtijevao dobre ocjene i visok nivo rada, u svemu. Naučio nas je pristojnosti i kako imati obzira prema drugim ljudima. Svako veče, oko 7 sati, morali smo biti tihi. Tihi kao da nas nema. Jer su tad bile vijesti na TV-u. Nismo smjeli ni jedne riječi progovorit na putu od lifta do stana. Kom?ije će nas čuti. Ne smijemo ih uznemiravati.

    Father issues.... Ali bez obzira na stroge metode njegovog odgoja, uvijek sam mislila da je moj tata najbolji u čitavom susjedstvu. Moj tata je uvijek bio po?tovan, visoko obrazovani čovjek, pun znanja i jakih stavova. On je bio taj koji bi pobijedio diskusije u svojoj okolini. Barem koliko se ja sjećam. Mo?da imam takav utisak, jer je on bio jedini koji je govorio. Drugima je bilo te?ko doći do riječi. Imao je i jo? uvijek ima svoje nelomljive argumente. Originalne i malo čudne poglede na ?ivot. Anga?ovan i tvrdoglav. Pouzdan i ponosan. Ali istovremeno čovjek pun ljubavi i pa?nje. čovjek koji toliko voli svoju ?enu, koji jo? uvijek, nakon toliko godina dobije sjaj u oku kad vidi svoju ljubav... Mama i tata su kao dva mladenca. Ljube se i grle se. ?ale se i svađaju se. Čovjek koji daje toliko iskrene ljubavi mora imati svoje srce na pravom mjestu.

    Nikad nisam imala utisak da moj tajo imao ne?to ru?no reći o drugim osobama. Tračevi i glasine, nikad nisu bile njegov stil. Ali je zato kritikovao. I kritikovao i kritikovao. Zato ?to voli da bude u pravu. U svemu! Ako se ne sla?e? sa njim, budi spreman na mnogosatni razgovor u kojemu se sigurno nećete niti slo?iti, niti naći na pola puta. Pa sa srećom...

    Father issues.... Provela sam mnogo godina u mom ?ivotu svađajući se sa njim. Toliko godina nesporazuma i neslaganja. Toliko razdoblja sa hladnim frontom između nas. Bez zagrljaja ili slatkih riječi. "Vje?bat ću ti". Toliko godina mog ?ivota sam provela ljuta na njega. Mi smo toliko različiti. Provela sam toliko godina poku?avajući se naučiti reći "Volim te tata". Sjećam se godina kada je bio daleko od nas. Dvije godine provedene u Iraku, poslovno. To je bilo u nekim davnim 80im godinama. Internet je tek do?ao u nasu zemlju, i dalje potpuno beskoristan za uspostavljanje kontakta sa nekim ko je tako daleko. Pisali smo pisma jedni drugima. Pravili smo snimke na kasetama, sa pozdravima, pričama i izvje?tajima o svemu ?to se desilo od pro?log pisma i kasete. Sjećam se trenutka kada bismo se mama, braco i ja okupili oko stola, i u ti?ini i?čekivali da njegov glas izađe iz kasetofona. To je bila muzika za moje u?i. Toliko nam je nedostajao. A on je bio tako daleko. Nikad neću zaboraviti kada se konačno vratio sa Dalekog Istoka i taj prvi pogled na njega dok smo ga čekali na aerodromu. Uvijek sam bila prva koja bi otrčala prema njemu i skočila mu za vrat. Potpuno svjesna da je sakrio bombonijeru sa Mackintosh čokoladom negdje u koferu. To su moji nezaboravni trenuci. Ta sjećanja su veliki dio mog djetinjstva. To je bila sreća. Tata se vratio kući!

     

    Father issues.... ?to sam starija, sve vi?e i bolje razumijem sve ovo ?to mi zovemo "?ivot". Razumijem ljude. Razumijem tatu. I dalje se ne sla?em s njim u mnogim stvarima. Ali ja njega razumijem. On je taj koji me naučio da se borim i da ne odustajem. On je taj koji mi je dao moje borbene vje?tine. Od njega sam naslijedila moju tvrdoglavost i moju snagu. On me uputio u svijet sporta i fitnesa, bez kojeg sada ne mogu. On je taj koji me uputio na moj avanturistički stil ?ivota. Putovanja i pokret. Do?ivljaji i razvitak uma. On je taj koji me oblikovao na toliko mnogo načina. Nisam toga bila ni svjesna. Mislila sam da nikad neću biti kao on. A godinama sam postajala sve vi?e i vi?e njemu slična. Kako vrijeme ide, svake godine, otvaram oči malo po malo. Ja ga sada vidim. U sebi. Mogu osjetiti ono sto on osjeća. Ja ga sad vidim i razumijem. On je tu, u meni. Ja sam on. I See With My Fathers Eyes.

     Tata. Ja te puno volim <3

    #Fatherissues #familie #kjærlighet #brandom #jente #lykkelig #lykke #minner  #pappa #livet #tata #familija #uspomene #djetinjstvo #djevojka #sreca #zivot 

  • 2

    Det er mye artig som skjer på jobben. Ja vi kan ha slitsomme dager med masse stress, mas og kjas. Men de øyeblikkene man husker mest, er de artige. Huritgruten er kjent for å huse mange av de norske kjente ansikter. Vi har hatt mange kjendiser med oss på reisen og de fortsetter å komme og kaste glans over verdens varkeste sjøreise. Selv om det begynner å bli et ganske så vanlig syn, så syns jeg det er like artig hver gang. 

    Nå for tiden så går det et program på TV2,  "Oppdrag Hurtigruten" , med Truls Svendsen. Jeg må innrømme at jeg er ganske så glad i fyren og  hans humor. Så jordnær, så enkel og så seg selv! Truls Svendensen i et nøtteskall. 

    Da programmet ble spilt inn, jobbet jeg på lille Lofoten. Et av de eldste hurtigrutene som fortsatt seiler langs vakre norske kysten. En gammel dame, med masse sjarm ble enda mer sjarmerende når han Svendsen kom på besøk. Gode tider. Det ble mye latter og glede. 

    Truls og meg på broa på hurtigruten MS/Lofoten

    Programmet går på TV " på onsdager kl 21:40. Så  ikke glem å følge med. I kveldens episode  reiser  denne gale gjengen med gamle båten MS/Lofoten. De har forlatt Bergen, starthavna for huritgruten, og er på vei nordover. Trulsen skal få nye utfordringer av sine venner og rote rundt i Romsdal (bl.a i Geirangen, Ålesund og Molde) Gleder meg til å se alle morsomheter de har funnet på.

    "Make sure to tune inn" ;-)

     

    Følg meg gjerne på instagram @samikri

  • 0

    LA LA LAND.

    Gikk nettopp gjennom bildene fra ferien i #LosAngeles i mai ifjor. Lengsel, savn og minner meldte seg med en gang. Jeg har aldri hatt noe særlig forhold til #USA, eller noen av de store amerikanske komersielle byer. Dermed ingen konkrete planer om å reise til den siden av jordkloden.  For meg  var det alltid bare et oppskrytt og et altfor komersielt land i den ville vesten. Må innrømme at det aldri har appelert noe særlig til meg. Jeg er mer en jente som trekker mot østen.  Asia i mitt hjerte <3

    Slik var det helt til jeg ble invitert på en ikke så liten ferietur til #Hawaii og #LA , av min superfine vennine Patsy. Det passet med fridagene mine, det passet med at jeg kjedet meg hjemme og det passet med at sommeren fortsatt ikke hadde kommet for fullt til Trøndelag. Da var det bare å hive seg med på turen og la Hollywoodlooken komme til livet.

     

     

    En av de tingene som satte mest spor, var en tur til #UniversalStudios i #Hollywood. Det var en dyr tur, men det var verdt hver eneste krone. Så mye gøy har jeg ikke hatt på flere år. Det var som å gå tilbake til barndommen og oppleve sin første tur med berg-og-dal bane. Bare i mye mye, myyyyyye større skala. Alt ER så mye større i USA, uten tvil. #Rollercoasters i 3D er noe av det morsomste jeg har vært med på (ok nå er jeg litt fjortis, men det var så artig) Hadde jeg bare kunnet ta noen bilder mens vi ble kastet rundt i alle retninger, men opplevelsen krevde all min konsentrasjon. Prøvde å ikke sprenge stemmebåndene av alle hyllingen. Alan hyltemye mer enn meg forresten :-)

    Sånn så Alan og jeg ut så å si hele den dagen. Høy på adrenalin og lykke. Good times!

    Vi var der hele dagen, fra formiddagen til de stengte. Når det begynte å bli mørkt og alle gjestene hadde forsvunnet, så var det bare å slå seg løs og juble litt  i kulissegatene. Late som om man var med i en film, var en ekte stjerne. La stemmen leve ut sin fantasi om å være like god som hos en ekte amerikansk rockestjerne.

    Neste dag måtte vi ta oss en tur til selve Hollywood city og se den berømte #WalkOfFame. Gaten var full av liv og røre, akkurat sånn som jeg forestilte meg.

    Masse #Wannabe skuespillere som gjør sitt beste for å etterligne de mest kjente Hollywood legendene. Dette var rene Halloween showet, med alle de fineste kostymene, den rette sminken/masken., og den perfekte frisyren.  Artig for ungene (les: meg) 

    Et besøk til #MadameTussaud museet var et must. Der møter du Johnny Depp, rett ved inngangen, som ønsker deg velkommen. Ah, hvem hadde klart å dy seg... Øyeblikket måtte bli forseglet, selvom det var fake Johnny :-/ Bedre lykke neste gang!

    Den berømte #VeniceBeach. Vi bodde rett ved stranda, på hotellet som het  #InnTheVenice. Kjempe fint hotell med tanke på beliggenheten. Venice Beach er en super plass å være på,  på dagtid. Masse kule folk, artister, gatemusikere og akrobater. Et show uten like. Det foregår noe på hvert hjørnet. Et hav av wannabe kjendiser som prøver sin lykke der og satser på å bli oppdaget. En plass der drømmer blir skapt. En plass der drømmer blir oppfylt og knust. Det er en lang strekning, med en strand man ikke ser ende på. Man kan bruke flere timer på å komme seg gjennom promenaden. Ihvertfall hvis man skal få med seg hele freakshowet. Som bearded lady, monkey man og tohodede skilpadder og femleggede hunder. FREAKSHOW!

    På nattestid  hadde jeg ikke anbefalt noen til å oppholde seg der. Plassen forvandles fra å være en av de største turistatraksjonene, til en plass der lovløse, kriminelle og hjemmeløse samler og oppholder seg. Det er ganske mye kriminalitet og vold der på natta, at ikke engang politiet gidder å ta seg av det. Så man er der på egen risiko. Venice Beach er en plass der du er fra sola står opp til sola går ned. Etter det, har man ingenting der å gjøre eller se. 

    Venice Muscle Bech. Der selveste #ArnoldSchwarzenegger herjet og viste sine muskler i sine glansdager

    #VeniceMuscleBeach og  #gym#stranda, ja da er Samra i himmelen. Var litt tomt her akkurat da :-/ Dette var like etter at konkuransen i #Bodybuilding og #Fitness var over. Jeg fkk ikke sett alle de fine kroppene. Amerikanske fitnessutøvere er noe for seg selv. Det er egen klasse, det. Er så lei meg for at jeg ikke fikk til å ta et eneste bilde av konkuransen. Bedre lykke neste gang.

    Turen dro videre til Santa Monica Pier. Fint, men ikke mer enn det. Det er en slags #tivoli der. Helt greit å være der, og å spasere litt rundt, men det er alt.

    Los Angeles har virkelig overrasket meg. Jeg dro uten noen som helst forventninger eller forhåpninger. Jeg kom tilbake full av fantastiske minner, opplevelser og inntrykk. Det er så mye mer å se og å oppleve der. En liten uke var rett og slett ikke nok. Neste gang må jeg være der i minst 2 uker. 

    Me  & my Patsy utafor hotellet vi bodde på #JW_Marriott Los Angeles L.A. LIVE.

    På vei til å oppdage hva nattelivet i denne fantastiske byen har å by på....

    Og HER stopper jeg innlegget ;-)

     

    Har du vært i Los Angeles? Har du noen tips om hva vi bør få med oss neste gang? 

  • 4

    Ja det er slik det føltes å komme tilbake fra en slik #ferie. Har egentlig ikke landet helt, selv om det er flere uker siden jeg kom hjem. Jeg er fortsatt helt oppi skyene. Etter en slik opplevelsesrik reise så ville jeg bare hvile, la inntrykkene senke seg og holde de i  livet litt til. Jeg grubler fortsatt over at jeg har gått glipp av alt dette i så lang tid. At jeg ikke reiste dit FØR.

    Vår første destinasjon var #Honolulu, #Waikiki beach. For en plass... den fineste stranda på øya #Oahu strekker seg så langt øyet rekker. Aktivt #strandliv ved vannkanten med det urbane livet rett bak er akuratt det jeg ønsket meg.  Det er her #surfing ble oppfunnet og grunderen #Duke er overalt å se i form av statuer, plakater, bilder og skrift. Navnet hans er trykt overalt, og surfing er en natrulig del av livet. Jeg følte meg som bambi på isen da jeg skulle prøve det, men med en dyktig instruktør, god tid og en god dose godt humør og vilje så får man til det meste. Her en noen smakbiter

    Fikk det til :-)

    Fikk et par gode bølger. Mestringsfølelse <3 Meg og Patricija <3



    Herlige Waikiki beach

    En dag kjørte vi rundt hele øya Oahu, og fikk sett to forskjellige sider av en og samme øy. Sol og skyfritt på den ene siden, regn og tåke på den andre siden. Det tok oss en hel dag og kjøre rundt hele øya, med mange stopp og bildeknipsing. Fantastisk tur med fantastiske opplevelser og minner. Vi fikk sett #havskilpadder som hvilte på land. Elsker skilpadder så dette var mitt øyeblikk

    Disse var faktisk små i forhold til noen av de andre vi fikk se.


     



     

    Herlige strender langs hele Oahu øya

    Regn, tåke og mye kjøligere på østsiden av øya.

    Men sol, skyfritt og stabilt på vestsida:

    Kunne godt ha tenkt meg å ha denne utsikten fra stua mi jeg også. Her bor Milan, vår nye venn, i sin oceanfront view leilighet i Honolulu.

    Kunne godt ha tenkt meg å våkne til dette hver morgenen

    Vi bodde på Hilton Village. Det var ikke så verst å våkne til denne utsikten heller da.



    Honolulu by night

     

    Etter å ha tilbragt 6 dager i Honolulu, dro vi videre til #TheBigIsland som er det ekte Hawaii. Den øya er litt roligere, litt mere uberørt av turister. Ingen storby følelse her nei. Har går man i ett med naturen og vi har hatt noen fantastiske opplevelser. Som f.eks vårt besøk til The #GreenSandBeach. Ja, strand med grønn sand som ble dannet av vulkanaske og lava. Det ser enda grønnere ut i virkeligheten. Kamera mitt klarer ikke å fange alle opplevelser like bra som det blotte øye. Men her er det neon smakbiter ihvertfall:

    Meg og Patricija. For the record så tar det lang tid å komme seg til denne plassen. Vi bodde i #Kona område og vi kjørte i et par timer til vi ikke kunne kjøre noe mere for terrenget var helt vilt, rett og slett. Fra et punkt må man enten gå (tar en time i solsteka) eller betale noen lokale folk (som lever av det) til å sitte på med de i biler  som er spesialmekka til slike terreng. De kjører ikke fortere enn i 5km/h og man har en konstant tivolifølelse i kroppen. Bilen ruller i alle retninger. Ikke noe for svake mager. Vanskelig å komme seg dit, men det er verdt det. 


    Respect

    Det er ikke så mye annet å gjøre der enn å bare besøke det, ta noen bilder og dra. Det blåste skikkelig.

    Vi er ute i #Stillehavet.... laaaangt ute på havet. Fascinerende å tenke på. Jeg er så glad i havet at bare tanken på hvor mektig det er der ute, gir meg frysninger. Det er en grunn til at jeg har en jobb som bringer meg nærmere sjøen og marinlivet som jeg elsker så høyt. Så å stå der og se utover havet og tenke på hvor man befinner seg syns jeg er så heftig. Man føler seg litt liten iforhold...

     

    Vi har nettopp begynt på vår utflukt den dagen. Neste stopp var The #BlackSandBeach. Enda en annerledes type strand. Denne gangen med svart sand. Igjen dannet ut av #vulkanaske og #lava. Helt fantastisk. Se bare her: 

    Jo da.... vi fant noen skilpadder der også. Ah da ble ihvertfall jeg glad for resten av dagen

    Videre dro vi for å se den ene av flere aktive vulkaner som fins på The Big Island. Klimaet forandret seg sånn på minuttet nesten. Det ble mye kaldere og det begynte  å regne. Men det hadde ingenting å si. For en opplevelse det var å stå nære en vulkan og se lava sprute. Helt magisk.

    Igjen, litt dårlige bilder, men det regnet skikkelig, sånn at bildene ikke ble bedre enn dette.



    Hawaii er virkelig noe for seg selv. Masse flott natur og naturfenomener jeg ikke har sett før. Vi kjørte hver dag for å se noe annet. Dette er bare noen få av de flotte bilder jeg tok mens vi kjørte rundt The Big Island. Breathtaking. 



     

    Hawaiien village

    Vi snorklet....

     

    ...svømte med skilpadder <3 og masse fine fisker <3 (kunne ha levd under vann jeg....)


     

    Her er utiskten fra hotellet vårt på The Big Island. Kona Royal Resort. Å sovne med lyden av bølger som slår mot land er, ja.... rett og slett uslåelig. Musikk for mine ører.

    Glemmer aldri alle de #solnedgangene. Glemmer aldri lukta av øya, glemmer aldri følelsen jeg hadde hver morgen jeg våknet i dette paradiset. Og jeg glemmer aldri den beste #kaffen jeg noensinne har smakt. Hawaiian coffee fra Kona område. Ingen annen kaffe slår den. Glem italiensk espresso, glem tyrkisk kokekaffe, glem nespresso eller noe annet du har smakt hittil. Dette er ren luksus med kaffesmak. Det sier jeg uten å overdrive. Så god er den. Men det koster deretter. 250 kroner for 454 g. De sender til Norge, men med fraktkostnader koster denne posen nesten 500 kr. Ren skjær luksus, jeg vet. Men når du har smakt den en gang så blir det vanskelig å gå tilbake til "vanlig" frielekaffe. Så kanskje er det lov å ønske seg en slik pose i julegave. 

    Dette er bare en liten del av alt vi så og opplevde. Det er mye vi ikke rakk å gjøre. Så en tur tilbake til Hawaii skal man ikke se bortifra.

    Har du vært på noen slike eksotiske plasser som har satt seg fast i hjertet ditt? La meg gjerne få høre om det.

     

     

     

     

  • 9

    Og snart er jeg der. ALOHA alle sammen....

    Selv om vårværet i Trondheim ikke kunne bli bedre, så stoler jeg ikke på at det fortsetter i samme tempo. Så derfor pakker vi kofferter og vender nesen mot andre siden av jordkloden. Jeg har aldri vært der før. Gleder meg selvsagt utrolig mye, nesten unødvendig å fortelle hvor mye :-) Men akk så godt det er å gni det skikkelig inn. Ja, jeg skal til HAWAII!!!! Denne reisen skal tilbringes  sammen med herlige Patricija. Vi har feriert mye sammen før og vi har det alltid kjempe artig. Denne gangen gleder jeg meg ekstra mye. Rett og slett fordi jeg, som sagt, aldri har vært i Hawaii før. Har faktisk aldri vært i USA før, så dette blir en spenende reise. Det KRIBLER i magen!

    Det er absolutt på tide å utforske denne siden av jordkloden også. Mine føtter har berørt de fleste ytterpunkter av jordkloden og du kan  LESE OM MINE TIDLIGERE REISER HER

    Her har du noen eyecandy som du kan kose deg med før jeg er der selv og kan dokumentere alt dette med egne bilder og ord. ENJOY:

    Og her skal vi bo. Hilton Village Hawaii

    Utsikt fra balkongen

     

    STILLIG ELLER HVA?

     

  • 6

     

     

    Herlig morgen, herlig dag og fantastisk energinivå for tiden. Det er bare å benytte seg av det og nyte overskuddet til sitt fulle. Har det så bra for tiden, og har som sagt mye å glede meg til. Mye godt har kommet min vei. Nye og spennende opplevelser har fylt opp livet mitt, gode venner med gode nyheter, gamle venner kommer tilbake til livet mitt for fullt. Og jeg bobler av energi

    Min Patsy

    En ting som har gjort meg ekstra glad er at jeg har tatt opp kontakten med ei veldig kjær vennine av meg. Vi har ikke hatt så mye kontakt i siste to årene, grunnet mye ubetydelig tull.  Misforståelser og mangel på komunikasjon. TYPISK. Bare tull... Nå er vi på nett igjen og del føles deilig. Vi har mye å glede oss til, sommeren kommer og da pleier vi å møtes. Ved havet noen plass.. Strand og det gode livet har alltid vært en del av vårt vennskap. Vi har mange opplevelser som har bygd og støttet vårt vennskap. Og uansett hva som har skjedd i den siste tiden så er det ubetydelig å forhold til hva vi har opplevd sammen før. Det er det som teller. Kjære Patricija, gleder meg til vi møtes igjen. Du er en helt fantastisk jente, unik og utrolig artig å være sammen med. Energisk og full av nye påfunn. Akuratt sånn som jeg liker, akurat sånn som det passer meg. Liten energy booster du også. Gleder meg til vi sees snart. Ferien vår kommer til å bli helt uforglemmelig.

    Akkurat sånn som alle de andre vi har tilbragt sammen før

    Hookah Bar, Vodice, Kroatia

    Happy days

    Lotus Bar, Koh Tao, Thailand

    Glad i deg Patsy <3

     

    Jedna stvar koja me cini jos sretnijom je da sam opet uspostavila kontakt sa jednom vrlo dragom prijateljicom. Nismo imali bas puno kontakta u posljednje dvije godine, zbog nekih bezznacajnih gluposti. Nesporazumi i nedostatak komunikacije. Tako TIPIČNO. Skroz bez veze ... Sada smo ponovo tu u kontaktu i to me cini sretnom. Redujem se nasim svakogodisnjim susretima na moru. Plaza i dobar zivot je oduvijek bio dio naseg prijateljstva. Imamo mnogo zajednickih dozivljaja koji su izgradili i podrzavali nase prijateljstvo. I bez obzira na to sto se dogodilo (ili nije) u nedavnoj proslosti, nase dozivljaje niko nece moci oduzeti od nas. To je ono sto je vazno. Draga moja Patricija, ne mogu docekati nas sljedeci susret. Bice bolji nego ikad. Jedva jedva cekam. Ti si jedna nevjerovatna djevojka, jedinstvena i unikatna. Energicna i puna novih ideja. Bas onako kako ja volim, bas kako mi i odgovara. Jedan mali Energybooster!  Drago mi je da ćemo se uskoro vidjeti. Nas sljedeci odmor će biti apsolutno nezaboravan. Volim te

     

  • 6

     

     

    http://fitnessbloggen.no/bilde-og-videoreportasje-fra-fredrikstad-open/

     Sjekk linken over. Unnskyld meg, men noen av jentene som stilte i Bikini Fitness ser ikke ut som om de har trent noe særlig. Ihvertfall ikke så mye som jeg trodde man skulle for å i det hele tatt komme på den scenen der. De ser bare ut som om de har sultet seg litt, og trent minimalt. Bodyfitness og Athletic Fitness jentene er noe helt annet, her ser man faktisk insatsen deres. De har jobbet hardt, uten tvil. Sorry Bikinjenter, ble ikke særlig imponert. Kan ikke noe annet enn å sammenligne det med Bikiniftness konkurranser i resten av Europa og USA . Der snakker vi fine jentemuskler, bikinfitness i Norge har lang vei å gå. 

     

    Bildene lånt fra Google

     

    Hva syns du? Er norske jenter i Bikini gruppa i samme kategori som utenlandske?

  • 4

    Som jeg gledet meg til Påsken iår. Og så bra den ble. Uforglemmelig. Jeg fikk besøk av søskenbarnet mitt som jeg ikke har sett på mange mange år. Tror nesten det er snakk om 5-6 år. Og det var et  så kort lite møte den gangen at vi ikke rakk å snakke ordentlig sammen heller. Med andre ord så var det mye å ta igjen, Mye usnakket som skulle deles, fortelles og forklares. VI har hatt 5 dager sammen her i Trondheim. Han og kjæresten har aldri vært i Norge før. De gledet seg skikkelig. Å komme hit på besøk var storslagent.. Og det var så bra timing. Jeg hadde fri fra jobben, mamma og pappa var også her, så vi kunne være i lag alle sammen hver dag, fra morgen til kveld. De visste ikke hva vi skulle finne på her i Trondheim, vi holdt det hemmelig. Jeg ville overrasket dem med noe skikkelig arktisk, ville gi dem en real, ekte norsk opplevelse. Vi tok de med til Røros, og kjørte hundeslede. Gud så artig det var, gud så bra vi hadde det. Det var noenting av det morsomste jeg noensinne har gjort. Enn at jeg ikke har gjort det før?! Skal absolutt gjentas. Og kan absolutt anbefalles. Se bare her:

     

    Fantastisk dag for en slik aktivitet. Røros husky <3

    Hundene står klare og veldig veldig spente og ivrige.

    Da var vi klar. Etter en kort breifing så var det bare å holde seg fast og la herligheten begynne.

    Sjuits off we go.... Går egentlig veldig fort til å begynne med, så roer hundene seg ned etter hvert. Men gud for et herlig vær vi hadde.

    En liten velfortjent pause, Etter ca 1,5 time...

    Søtingene <3

    Kosetid. Vedrana benyttet enhver anledning til å kose med hundene. Det gjorde forsåvidt jeg og :-)

    Mirza, søskenbarnet mitt. Herlig sol, herlig dag!

    Vedrana og meg. VI var så fulle av adrenalin, og det slapp ikke taket gjennom hele dagen. Minner for livet!



    Solbærtoddy og kjeks. Og appelsin.... kan vi være mere norsk nå? :-)





    Bildet sier mer en tusen ord. Ubeskrivelig avslappende natur. Balsam for øyet. Været kunne ikke ha vært bedre. Solskinn fra skyfri himmel og helt helt vindstille. Ca -5 grader.

    Så fornøyd!

    Ha det bra små husky søtingene. Håper vi sees snart igjen. Og tusen takk for besøket Mirza og Vedrana, vi sees snart helt garantert! Beste Påske noensinne.

  • Stikkord:
    2

    Det er ikke så lenge siden det første hemmelige oppdraget mitt kom frem i lyset. Min herlige vennine Marinne skal ha baby. I den anledningen måtte vi bare ha en god gammeldags babyshower. Alt måtte holdes hemmelig for den vordende mor. Masse snakk, planlegging og organisering i den hemmelige gruppa vår på FB, men ikke en pip til omverden. Ikke alle som skulle være med på det kjente hverandre fra før, så det var litt frem og tilbake angående dato som passet alle. Men til slutt, når alt falt på plass, ble det en uforglemmelig og utrolig morsom begivenhet. For en ovarraskelse. Tror hun holdt på å dett i bakken da hun kom inn døra og så oss alle sammen, ca 10 jenter rope: Overraskelse!!!!! På veggen har jeg ordnet med collage der det sto:

     

    Og bordet var pyntet med små babysko laget av pappkopper:

    Som man kunne fylle med f.eks godteri:

    Jeg laget en såkalt bleiekake som besto av, selvfølgelig masse beier, litt baby stersj, lotion, smukke og tåteflaske:

     

    Maten sto klar.

    Masse mat, delige vegetarretter for vår vegetarianer og "Mom to Be" 

    Ventet bare på hovedgjesten. Som ble så overrasket at hun holdt på å svime av. Har en video men det tar vi senere.

    Etter at vi spiste oss gode og mette, var det tid for gaveåpning. Tror hovedpersonene var storfornøyd med alt hun fikk.










    Babyen fikk masse svarte klær. Mamaen er jo en skikkelig queen of black! Alltid! Som mor som sønn....


    Og litt blått...

     


    VI fikk masse klemmer etterpå. Det var litt rørende... 





    Så var det tid for kake mmmmm....




    Glemte neste å nevne at vi alle hadde på oss noe blått for anledningen.

    Vellykket babyshower. Fornøyd og fortsatt litt sjokkskadet Mom To Be. Alle ble gode og mette, lykkelige og fulle av inntrykk. Fornøyd vertinne også da...

    Gratulerer min kjære Marianne, er så glad å dine vegne. Gleder meg masse til den lille gutten din kommer til verden. VI gleder oss masse, alle <3

  • Stikkord:
    5

     

    FOR et energinivå. Stakkars folkene rundt meg på jobb, de har med en duracell kanin å gjøre for tiden. WELLLL.... sorry, eller egentlig ikke. Denne låten beskriver humøret mitt idag. Har hørt på den hele dagen, og den passer energinivået mitt helt perfekt. Fin måte å få overskuddet ut på. wopp wopp

    Being 1 Bubbly Birthday girl.

    Listen and enjoy: BEING 1 av Volbeat

     

     

     

     

    Hva syns du om låten? Bra eller ikke bra?

  • 4

     

    For en dag! For en  FANTASTISK dag å ha bursdag på!!!!  Skal hjem idag etter 22 dager på sjøen.  Kunne ikke ha passet bedre å gå av båten enn på en slik solfylt dag. Det kaller jeg en fin bursdagsgave. Helt genialt. Tralalla la ... Humøret er på topp. Glade mennesker rundt meg, jeg bobbler av glede og energi! Siste arbeidsdag på jobb. Alle smiler og er happy. Ha det båten, hei hjem og fritur.

    Nå er det kos, kake og koffertpakking....

     

     

    Bubbly Birthdaygirl. HAPPY BIRTHDAY TO ME :-)

  • 4

    Føler meg helt på topp for tiden. Energien er til å kjenne og ta på. Føler at jeg kan få til hva som helst akuratt nå. Det er mye som står på planen. Og det er mye å glede seg til. Den siste dagen på jobb er alltid en utrolig deilig dag. Jeg er klar til å dra hjem. Elsker denne følelsen. Går bare rundt å smiler. Ser at det smitter, og jeg blir smittet selv av all den positive enegien rundt meg. Enegry Booster. Og enda flere Happy Days  kommer min vei. 

    Monkey business :-)

     

     

    PS: Sola kan bare fortsette å skinne for min del 

    Hvordan har du det for tiden, har du en god eller dårlig dag?

  • Stikkord:
    6

    Den siste tiden har jeg gått i dvale. En slags tankedvale der jeg ikke har hatt noe skikkelig å glede meg til. Savn etter noe inspirrerende og berikende har konstant vært til stede. Jeg har jo alltid hatt noe å glede meg til. Det har blitt en vane. En reise, et besøk, en feiring eller en herlig opplevelse. Det har vært lite av det i siste året. Det er uvant for meg. SIst gang jeg reiste langt unna Norge var min reise til New Zeland. Det er over et år siden nå. Jeg reist et par ganger til Kroatia i sommer ifjor. Hvar har vært helt fantastisk med min enda mer fantastiske vennine Grete. Det var kjempe fint. Men nå i det siste, har jeg igjen begynt å søke etter noe skikkelig stort. Noe som skal ta pusten fra meg. En ny opplevelse, en ny begivenhet. Noe som skal sette sine spor. Noe uforglemmelig. 

     

    Happy times

     

    Jeg har en god del å glede meg til nå. Neste måned kommer til bli sprek, begivenhetsrik og full av opplevelser. Kan ikke fortelle alt nå, siden et par ting enda er hemmlig. Men det kommer.... snart

    Mai kommer også til bli stort for meg. Mye som skal skje. Selv om ikke alt er helt i boks, så blir ordner det seg snart. Og det kommer til å bli stort.  Endelig kan jeg igjen glede meg til noe. Det er så deilig. 

    Har du noe å glede deg til? Håper noe herlig kommer din vei.

  • 0

    Photo: Blue view. @ Kirkenes today

    @ Kirkenes havn idag.

    Kaldt og friskt, mens sola skinner. Liker Kirkenes veldig godt, sett fra båten vel å merke. Beveger du deg utafor båten kan opplevelsen fort bli litt mer frossen enn du ante. Denne utsikten her gir nok motivasjon til å holde ut de siste dagene om bord. Deilig å være innendørs å se på dette flotte motivet. Balsam for sjelen. Igjen, godt å bli påminnet på at jeg ikke er laget for å jobbe på et kontor. Takk og pris for det. Nyter hver eneste mulighet jeg får til å få påfyll av energi med slike bilder fra arbeidsplassen min. LOVE IT!

    Hvordan er utsikten din idag?

  • 11

    Man vet aldri hva dagen skal bringe. Dødssliten etter endt arbeidsdag ramlet jeg bare nedi sengen. Ville bare sove. Kjedelig og ganske så ensartet dag er over, og formen var deretter. Skulle bare slå på facebook og surfe meg gjennom sikkert enda mere kjedelige kommentarer og statusopptaderinger. Så begynte jeg å chatte med en gammel kompis. Han jeg pleier å treffe på somerstid når jeg er i Kroatia på ferie. En talentfull Dj, som alltid klarer å løfte stemningen på Varedero, en club i Bol på øya Brac. Det er to år siden sist jeg så han, og da fikk han en liten gave av meg fra Norge. En liten nøkkelring, med en liten elgfigur. Han fortalte meg at han fortsatt hadde den, og brukte den. Så kom dette bildet opp på statusen hans. Gud så søtt. 

    Den kjedelige dagen ble reddet. Små ting, store gleder. Takk Ivica for at du fikk meg til å smile igjen :-)

     

     

    Nikad se ne zna kakav ce ti dan biti. Jos jedan radni dan se upravo zavrsio. Dosadan, umoran i monoton dan. Samo sam se srusila u krevet. Hocu da spavam. Reko samo malo na facebook, da progledam sve te dosadne komentare i sigurno jos dosadnije statuse. Javih se jednom drugu, kojega srecem ljeti, na moru. Dj izvrsnog talenta koji nam je uvjek uspije uljepsati vece u Varaderu, klub u Bolu na otoku Bracu. Nismo se vidjeli skoro 2 godine. Tad je sam mu dala jedan poklon, privjesak za kljuceve sa malom figurom losa. U sljedece trenutku dolazi ova slika na njegov status. Govoreci da ga jos ima, i da mu je jos uvjek vjeran pratilac. Dragi boze kako slatko. Dan spasen, osmjeh mi se vratio. Hvala Ivice na finom iznenadjenju. 

  • 2

    Igår tok jeg et skritt tilbake til fortida mi. Jeg møtte det jeg hadde undertrykt, det jeg hadde holdt på avstand. Jeg dro dit jeg visste mine følelser skulle bli satt på prøve.Det er en grunn til at jeg har oversett de følesene i alle disse årene. Det var så enkelt å gjøre det. Mye enklere å late som om de ikke var der, enn å møte de ansikt til ansikt. Det har noe med at man blir nødt til å forholde seg til noe man bevisst har lagt til side. Jeg følte det skulle ta for mye av min energi. Det orket jeg ikke. Jeg er den typen som ser fremover, lever i nuet og gleder seg til det som kommer. Det som har skjedd, har skjedd, ingenting å gjøre med det. Jeg liker ikke å bruke tid på  å grave og filosofere over eventuelle konsekvenser  fortida kunne ha skapt. Jeg bare godtar det og lever videre. Det jeg har opplevd i livet har bare gjort meg til den personen jeg er idag. Ingen grunn til å pirke i det.

    Men så er det noe der som jeg kanskje har oversett litt for mye. For der jeg kommer ifra er ikke borte, det er ikke fortiden min. Det er nuet. Det et et faktum og kommer alltid til å være det. Det kan man ikke flykte ifra. Jeg er splitett mellom to verdner, mellom to kulturer. Det har aldri vært problem for meg å integrere meg i det norske samfunnet, det begynte å skje samme dagen jeg kom til Norge. Jeg er tilpassningsdyktig og trives for det meste overalt. Det er min overlevelsesstrategi. Men det som har vært vanskelig, var å kombinere de to kulturene jeg da har blitt en del av. Å beholde det bosniske og ta imot det norske har ikke alltid vært like enkelt. Jeg følte jeg måtte prioritere det ene. Det ble det norske. Jeg har blitt altfor norsk. Jeg meldte meg ut av den bosniske klubben. Jeg følte ikke at jeg var en del av det lenger. Ikke på samme måte. Jeg følte jeg hadde forandret meg og ikke passet inn der lenger. Jeg beholdte bare 2-3 bosniske venniner fra den kretsen. De som betydde mest for meg. De jeg identifiserte meg mest med. Irena og Helena, og Nadja De har jeg fortsatt i livet mitt, og det er jeg takknemlig for. Resten av livet mitt var så norsk som overhodet mulig. På godt og vondt.

    Igår tok jeg til meg mot og dro og møtte alle de andre bosniere som var på markeringen av at vi har vært i Norge i 20 år.  Det ble avholdt en konsert med bosnisk folkemusikk, gamle tradisjonelle sanger som handler om kjærlighet. Som regel ulykkelig kjærlighet. De synges med en sørgende stemme, de er rolig og trist, veldig trist. Det å være der og dele et slikt følelsesladet øyeblikk med "gamle kjente" var nesten litt for mye. Jeg gråt fra start til slutt. Gjennom hele konserten. Og det gjorde vi alle som var der. Det var en fullsatt sal. Alle ble påvirket.  Det ble for mye for meg, men samtidig føltes det godt. Godt å få det ut. Jeg hadde angret hadde jeg ikke dratt dit

    Vakre byen min, Sarajevo. Før Krigen

     

    Du kan lese om min reise til Norge HER

  • Stikkord:
    1

    Alle snakker om det  rundt meg. Markerer dagen. Jeg lar det bare gå forbi. 

    Det er 20 år siden de fleste Bosniere kom til Norge. For meg er det en vanlig dag. Prøver å late som om det ikke er noe stor sak. Jeg har meldt meg ut av den gruppen. Men har ikke glemt. Jeg vet hvor jeg kommer ifra, jeg vet hva mitt morsmål er. Jeg har bare ikke vært en del av den gruppen av folk på mange mange år. Å plutselig gå og være der, for meg er litt unaturlig.

    Samtidig kjenner jeg at det er noe sammeheng i det og at jeg begynte å skrive om dette i disse tidene. Om min reise til Norge. Noe har blitt vekt i meg. Nye følelser har dukket opp, nye behov og tanker. Jeg vil skrive om dette. Jeg føler et sterkt behov for det. Få det ut, tømme tankene, klarne hodet. 

    Det er ca 20 år siden jeg kom til Norge. Jeg var bare et barn. Jeg er voksen nå. Jeg ble voksen over natta. Den natta vi dro fra Sarajevo

    Norge var redningen. Det er ikke tilfeldigheter som gjorde at vi kom til Norge. VIi hadde ikke noe valg. Det var det eneste landet i Europa som fortsatt tok imot flyktningene fra krigsherjede Bosnia. Det var det landet som var lengst unna hjemlandet mitt. Jeg visste så vidt hvor det lå på kartet. Jeg visste ingenting om det. Hvor var vi på vei? Hva som ventet oss der? Hvordan blir vi tatt imot? Er de snille de som bor der?

    VI satt på flyet til Norge. Min kjære bror og meg. Vi reiste alene og ble så dullet med av flyvertinnene, foret med mat og brus. Vi spiste og drakk så mye vi ville. Aldri før hadde jeg drukket 4 bokser med cola på rad. Jeg var på en luksusreise, tenkte jeg. Høy på sukker koset jeg meg og var glad. Jeg hadde broren min med meg, han smilte hele veien. Det ga meg signal om at dette skal gå helt fint. Hvis han så trygg og glad ut, så var jeg det jeg også. Han skulle ta vare på meg. Han var så voksen i mine øyne. Han var bare 18 år.

    VI visste fortsatt ikke hva som ventet oss på flyplassen, vi visste bare at vi skulle til Oslo. Men smilet hans ga meg trygghet om at dette skulle gå bra. Vi var ikke alene, vi hadde hverandre.

    Husker landingen. Det var snø overalt. Det virket som om hele landet var nedsnødd. Aldri før har jeg sett så mye snø, så langt øyet kunne rekke. Det er snø i Bosnia også, men jeg hadde aldri sett det på samme måte. Det virket så beroligende, så hvitt, så idyllisk, nesten magisk. Det minnet meg om jule- og nyttårskort vi så flittig sendte til hverandre i Sarajevo. De motivene på de kortene så jo ut som de kom fra et eventyrland. Hmmm.... så dette eksisterer virkelig?!? Jeg trodde det bare var noen oppfinsomme, kreative kunstere som kom på å tegne slike kort. Trodde de bare fant på det. Det viste seg at slikt landskap eksisterte virkelig. Det var ekte. Og det het Norge. Wow, er det hit vi var på vei?  Et eventryland. Det måtte bare bli bra.

    Artig å vare unge, uten mye erfaring og grunn til bekymring. Jeg visste ikke hva som ventet oss.  Å lande på flyplassen og å bli tatt til side av politet var ikke så artig lenger.  Hvem vi var, hva gjorde vi der, hva skulle vi i Norge, hvor mye penger hadde vi på oss. Hvor skulle vi herifra? De stilte så mange spørsmål. VI hadde ingen svar å gi dem. VI sa bare vi kommer fra Bosnia. De tok oss til side og ba oss om å gå inn på et rom. Hjertet mitt hamret. Har vi gjort noe galt? Bli vi fengslet nå? Er de snille i Norge? Tankene føk. De tok fingeravtrykk av oss. Målte høyde og registrerte øyefarge. Jeg følte meg som en kriminell. Jeg skalv og var redd. Dette var ikke artig lenger. Hva som skjer med oss nå?

    Det som skjedde før og hvordan vi havnet her kan du lese HER: Del 1, Del 2, Del 3. Del 4, Del 5, Del 6, Del 7

  • 10

    Ja vi sladrer. Og vi baksnakker. Alle vet hva som er riktig og hva som er galt. Men hvor mange av dere kan med hånd på hjertet si at de aldri baksnakker sine venner eller kolleger?  Jeg har aldri vært mobbet, ikke som barn og ikke som voksen. Heldige meg. Men jeg har opplevd å bli baksnakket, skikkelig. Jeg har opplevd å bli fryst ut. Jeg har opplevd å bli helt misforstått som person, og dermed mislikt. Alt  begynte med mangel på kommunikasjon, frykt for det ukjente. Vi er skeptisk til det fremmede. Jeg må samtidig innrømme at jeg selv har baksnakket andre folk. Men med hånd på hjertet så vil jeg fortelle at de jeg bryr meg om har fått vite alt det jeg syns og mener om de, på godt og vondt. Når det gjelder folk jeg omgås, både hjemme og på jobb så har jeg sagt det som måtte bli sagt direkte til de. En ting er å snakke om noen bak ryggen deres, noe annet å ikke tør å si det dirkete til de. Hver gang jeg gjorde det så har ting blitt oppklart. Jeg prøver å leve etter denne regelen.

    Nøkkelordet er å omgås. Ikke frykt det ukjente. Oppsøk det ukjente, ta kontakt. Bli kjent med det. Finn ut av det. Spør om det du lurer på. Misforståelser og dårlig komunikasjon er en farlig kombinasjon. For det er ikke mye en god samtale ikke kan løse. Og vi er utrolig like, vi alle. I bunn og grunn så tenker vi ganske så likt. Vi er alle mennesker, vi vil som regel det samme. Vi vil bli likt, vi vil at folk skal se oss, forstå oss.                    

    Når man begynner å snakke med hverandre, så skjer det noe. Man begynner å lytte, man begynner å skape et annet syn på vedkommende enn man hadde før. Man blir kjent med hverandre og begynner å godta hverandre. Misliker folk hverandre bare fordi de ikke kjenner hverandre? Er det mye lettere å baksnakke og si stygge ting om folk man ikke kjenner? For når alt kommer til alt, så er det bare en god kommunikasjon som kunne løst det hele. Snakk med hverandre, bli kjent. Alle har sine grunner til å gjøre det de gjør, til å oppføre seg sånn som de oppfører seg. Spør man hvorfor, får man kanskje et svar. Og det kan hende du liker svaret. Så snakk TIL hverandre, ikke OM hverandre. Alt blir så mye enklere. Og man sparer seg selv og andre for mye negativ energi i form av sladder og generel baksnakking. Mere fremsnakk, ingen baksnakk.

    Hvordan forholder du deg til baksnakking? Blir du skikkelig såret av det?

  • 9

    Når du leser dette, er du ca 10 år eldre. Voksen, på ordentlig. Så vanskelig for meg å sette meg i den virkeligheten du lever i nå. Så derfor har jeg bestemt meg for å skrive et brev til deg.

    Først og fremst så håper jeg du ikke har glemt hvordan jeg har det nå, hva jeg tenker, føler og ikke minst håper på. I tilfellet du har glemt det, så kan du alltid finne dette brevet og se om det er noe du har lyst til å gjøre noe med. Er det noe jeg ønsket meg før i tiden som du ikke har gjort ennå? Har ting forandret seg, gått i en annen retning enn jeg planla? Er det ditt eget valg at ting har blitt slik de har blitt, eller har "høyre" makter spilt inn?  

    Den andre grunnen til at jeg skriver dette er at jeg har lyst til at du skal ha det bra. Jeg vil at du skal ha det bedre enn jeg har det nå. Ikke at jeg ikke har det bra nå, men jeg vet at enkelte ting kunne vært annerledes. Så jeg håper du har fikset dette for meg.

    Så kjære fremtidige meg. Jeg håper du har fått et lite karriereløft. Jeg vet at du har jobbet hardt for det, og jeg vet at du ikke har gitt opp. Men har du fått det til? Har du kanskje tatt en annen vending? Jeg står ved et veiskille nå, og snart kommer jeg dit der jeg må velge hvilken vei jeg skal gå. Hvilken vei har du valgt for meg? Har du tatt den riktige avgjørelsen? Det er få ting jeg angrer skikkelig på her i livet, håper ikke du angrer på valget du har tatt du heller. Jeg klarer ikke å bestemme meg ennå. Håper du har tatt det riktige valget for meg. Jeg stoler på det...

    Videre lurer jeg på hvordan det står til med kjærlighetslivet? Har du blitt litt tøffere på det planet og kanskje til og med  giftet deg med han Mr Right? Har du tatt det store skrittet? Er han like snill, omtenksom og kjærlig som jeg ser for meg at han er? Kjærlighet er en vrien ting har jeg funnet ut. Ingenting går som planlagt og ingenting er forutsigbart. Ting skjer på overraskende måter, tidspunkter og plasser. Når det gjelder kjærlighet så har jeg lært at man aldri kan vite noe for sikkert. Jeg har lært meg å sette pris på øyeblikket, nyte nåtiden og glede meg over morgendagen. Håper du har beholdt dette synet og at du holder på det du har nå.

    Ikke glem mamma og pappa, de har alltid vært der for deg. Nå må du være der for dem. De trenger deg, mer enn noensinne før. Håper du er flinkere til å være hos dem, til å ta vare på dem, til å fortelle dem hvor godt det er å ha de der. Fortell dem at du er glad i dem oftere enn jeg gjør nå. Det er så godt å høre det. Ihvertfall på sine gamle dager når man kanskje føler seg mere ensom enn noensinne. Gå på besøk, sitt sammen med dem, lytt til dem og si at du er der for dem. De savner deg mer enn du tror.

    Nevøene dine har blitt tenåringer nå. De to små søte trollene dine har blitt store gutter nå. Hva har de gjort på denne tiden, hvilke vei har de tatt og hvordan går det med dem? Tenk at du er tante til verdens beste nevøer, gleder meg sånn til å se de vokse. Lille Alma har blitt stor hun også. Lille prinsessa mi. Kanksje du til og med har fått egne barn?! Den tanken tør jeg ikke engang å tenke på. Hva hvis du har det? Nei, vil ikke vite, du får overraske meg.

    Håper du er like frisk, eventyrlysten, like spontan og fri som jeg er. Håper du ikke har forandret deg så mye, kanskje bare litt. Kanskje du har blitt mere fornuftig, kanskje ikke. Gleder meg til alt som kommer. Jeg har fått det bedre og bedre for hvert år som har gått. Hvis det fortsetter i samme tempo, så er du en super lykkelig dame, enda mer fornøyd  med livet du lever, enda mer fornøyd med deg selv og dine omgivelser. La det komme, vis meg hva som venter på meg der ute. Jeg gleder meg.

     

    Kjærlig hilsen din tidligere deg

     

    Hvilke planer, håp og forventninger har DU for fremtiden din? Tror du ting kommer til å være sånn som du har forestilt deg? Kom med innspill.

  • 2

    Jeg savner den plassen skikkelig. En av de fantastiske plassene her i verden jeg har vært i uten å få nok. Jeg må tilbake, skal tilbake. Noe annet er utelukket. For en by, full av liv og røre. Så mye å se, så mye å oppleve. Jeg var der i forbindelse med kurset  White Shark Awarness. Det perfekte stedet for å se, lære om og dykke med hvithai. Kurset varte i 4 dager, og jeg hadde noen dager til øvers når vi var ferdig. De få fri dager jeg hadde brukte jeg til sightsing og besøk av de mest kjente turistatraksjonene i Cape Town. Egentlig så er jeg mere glad i å utforske mine reisemål litt mer dypere enn som så. Men har man dårlig tid så har man dårlig tid. En av dagene dro jeg til Robben Island der selveste Nelson Mandela satt fengslet.  Den øya er et must å besøke. Det er en liten båtur over, og øya vises godt fra fastlandet. Der blir du møtt av en av guidene som jobber der. Det som er så fascinerende med det er at alle guidene har vært insatte der når plassen fortsatt var et fungerende fengsel. Å høre disse guidene fortelle sine historier mens de tar deg gjennom fengslet er bare helt ubeskrivelig rørende at det fortjener et eget innlegg (kommer....)

    Table Mountain sett fra Robben Island

     

    Anyways... tilbake til Cape Town. 

    Den andre fridagen brukte jeg til ren sightsing, besøk av Table Mountain, Camps bay og Victoria og Alfred Waterfront. Den beste måten å se mest mulig av CT på kortest mulig tid, er å ta en av de populære Hopp On Hopp Off bussene som går hele tida. Stå tidlig opp og bruk en hel dag på å se hele CT: Table Mounain er et must. Dit kommer du lettest ved å hoppe av bussen som tar deg til Cabelway og ta heisen opp til toppen. Pga sterk vind så gikk ikke heisen opp til toppen den dagen jeg var der, skuffende nok. Det blåser forsåvidt hele tida i CT så sjekk først med et turist byrå om heisen er åpen så det ikke blir bomtur på deg .

     

    På den busturen kan du videre se Victoria and Alfred Waterfront med sine mange restauranter, cafeer, gatespillere, gatedansere og de fineste og dyreste hotellene. Her skjer det mye, masse folk og det er en eneste stor fest fra morgen til sent på ettermiddagen, verdt et besøk.

    Waterfront

    Videre vil jeg anbefalle en tur til Camps Bay. Det sies at bl.a Victoria og David Backham har et hus der. Og det er lett forståelig hvorfor kjendisene liker denne delen av CT. Her er det mye liv og mye som skjer på en enkel og sofistikert måte. På den fine sanden på stranda kan du sole deg, spille sandvolleyball, surfe eller bare sitte på en av de utallige restaurantene og cafeene og se på folk gå forbi. Kanskje du spotter en kjendis eller to...

    På vei ned til Camps Bay







    Majestiske bygninger....

    Table Mountain står som en beskyttende vegg bak hele byen og er å se uansett hvor i CT du befinner deg. Palmer er også å se overalt i CT. Her ser du tydelig at det blåser  en del

    Cape Town sett fra Table Mountain (ikke helt på toppen av Table Mountain, kom meg som sagt ikke helt til toppen den dagen, men nesten....)

    Flott arkitektur i Camps bay





    Camps Bay. Det var rimelig kaldt i vannet da... Ikke mere enn 14 grader, for kaldt til å bade.

    Restauranter og travle gater i Camps Bay

    Bussholdeplass i Camps Bay. Her gjelder det å beskkytte seg fra solen, og ikke minst den konstante vinden.


    Flotte sandstrender strekker seg langs hele CT



    Bølgene slår mot steinene....

    Det som er interessant med bildet over er trærne. Legg merke til at de vokser nesten horisontalt når de har oppnådd en viss høyde. Dette er det største beviset på  at det blåser konstant og kraftig her i Cape Town. Grunnen til at Camps Bay skulle være så atraktiv blant de som har litt penger er at det skulle være en av de vindfrie sonene i CT. Vel.... trærne snakker for seg selv, det fins ikke vindfrie områder i CT.

    Den flotte stadion der FIFA World Cup i 2010 ble avholdt.

    Har du litt tid til øvers så hadde jeg anbefalt deg å besøke Two Oceans Aquariet. Det er en opplevelse i seg selv. Har du god tid den dagen, så kan du booke deg en dykketime med haier. Ja, ned i bassenget med haier, uten bur. Det er dog snakk om stappmette sandtiger haier som ikke er så agressive. Og de er så mette at de ikke orker å engang se på deg. Så det er helt trygt. Ja, jeg maser litt om haier, men er jo helt fortapt i det dyret. Elsker de rett og slett. Hadde jeg hatt bedre tid så hadde jeg gjort det mens jeg var der. Men som sagt... dårlig tid, om å se mest mulig på kortest mulig tid.

    Ellers så kan du nøye deg med å bare se på de flotte fiskene. Nemo <3





    Her får du lov til å ta på masse forskjellige skapninger. 

    Disse får du ikke lov til å ta på!

    Sandtigerhai....


    Herlige tenner

    Ellers så får du møte pingviner. De er så søte der de står.



    Restauranen på hotellet Splendid som jeg bodde på

    Ellers så vil jeg tilføye at maten i Sør Afrika er en av de beste jeg har smakt. Klarer ikke å beskrive de fantastiske matopplevelsene jeg har hatt, man må nesten bare smake det selv. Det er en opplevelse i seg selv. Toppcuisine og jeg kan enda kjenne smaken av kjøttet, sausen og grønnsaken. Nei... jeg må tilbake dit og det snarest. Det bilde over her er fra hotellets restaurant der jeg bodde. Maten der var helt utsøkt og rommene var rene luksus med verdens beste utsikt.

    Etter en travel dag med masse sightsing og forskjellige begivenheter er det godt å komme tilbake til rommet på hotell Splendid og kose seg med champagne og jordbær. For en flott dag det ble! Cape Town.... jeg kommer tilbake.



    Utsikt mot Cape Town fra en av fjelltoppene som omringer byen. Syns dette var så kraftfullt bilde der man kan se at man nesten er ved verdens ende. Neste stopp ut mot havet er sørpolen. Fantastisk følelse!


  • 0

    Etter mine 11 år i Hurtigruten, så har jeg sett og opplevd det meste her på kysten. Dette er helt vanlig syn i Honningsvåg på denne tiden av året. Det er meldt full storm på Finnmarkskysten og båten vår har bestemt seg for å droppe den biten av ruta. Vi snur og drar til Alta istedenfor. Like greit. VI stampet oss og rullet oss både på vei til og ut av kaia i Honningvsåg. Etter mange timer med sjøgang, kom vi trygt til Alta der vi skal være i 1,5 dag før vi vender snuta tilbake til Bergen

    Photo: Honningsvåg en helt vanlig dag i januar.

    Sånn... en liten rapport fra oss på sjøen. 

  • 0

     

     

    Her kan du lese om det som skjedde tidligere: Del 1, Del 2, Del 3, Del 4, Del 5, Del 6

     

     

    Det var noe mamma sa til meg da vi skulle si ha det, som gjorde at jeg tenkte dette skulle gå bra.

    Det var på tide å dra. "Ikke vær bekymret gullet", sa hun. "Vi sees snart, kanskje om to uker, kanskje om to dager hvem vet... men snart"! Hvem kunne tro at det skulle gå 1,5 år før vi traff hverandre igjen?  Det kunne jeg aldri ha forestilt meg. Ikke i min villeste fantasi. Jeg visste ikke om noe liv uten mamma og pappa. De var alltid der, veiledet meg, ga meg råd. De var der når jeg var syk,  ga meg pleie og det jeg trengte. Hva om noe skjedde oss, broren min og meg, hvem skulle ta vare på oss? Jeg visste ikke hvordan det var  å være syk alene. Hva hvis broren min ble syk? Skulle jeg takle det? Hver gang slike tanker slo inn, tenkte jeg på hva mamma sa: "Vi sees snart, kanskje om to uker, kanskje om to dager, hvem vet.... men vi sees snart!" Da var jeg ikke bekymret lenger.

    Vi dro. Å si ha det er noe av det vondeste jeg vet. Jeg ville ikke si ha det. Ingen av oss ville det. Vi sa bare: "Vi sees"

    Veien fra leilgheten vår og ut hvor vi skulle bli plukket opp er bare en tåke for meg. Jeg klarer enda ikke å komme i kontakt med den biten. Om jeg ikke vil, eller ikke klarer, det vet jeg ikke. Når jeg tenker på det så husker jeg bare noen bruddstykker. Gåturen, bakken, baggen min med Queen kassetter, bestevennina, klemmen jeg fikk, folk, masse folk. Jeg husker ikke veien eller hvordan vi kom oss dit vi skulle. Det er tåkete og uklart. Det eneste som slår meg når jeg prøver å huske den dagen er sorg. Mamma, min mamma. Tror ikke det var halvparten så vanskelig for oss som det var for henne.  Ingen mødre burde gå gjenom noe sånt.. Å sende sine barn ut i verden uten å vite helt sikkert hvordan det skulle gå. Det var så sterkt, de siste dagene i Sarajevo. De husker jeg godt, ikke den dagen vi dro. Da var jeg nummen. den dagen er litt visket ut, bare bruddstykker igjen. Det er kanskje like greit.

  • 14

    Fins det ord som er gode nok til å fortelle det jeg føler for mamman min? Nå er det slik at de fleste av oss syns at deres mamma er den beste i verden. Så det er unødvendig for meg å fortelle om det. Jeg vil heller bruke tiden til å forklare hva slags fantastisk menneske hun er. Hun fortjener å få den største hyllesten noensinne skrevet om en mor. En mer omsorgsfull og snill person skal du lete lenge etter. En mer kjærlig kvinne fins ikke milevis unna. En mer varm og god person har jeg enda ikke møtt i livet mitt. Og jeg er ikke alene om å si det om henne. De fleste som kjenner henne sier det samme. Hun er enestående!.

    Hun har brukt hele livet sitt på å ta være på oss. Meg, min bror og pappa. Hun har alltid satt seg selv bakerst i rekka. Tenkte minst på seg selv. Først alle de andre og så hun selv til slutt, kanskje. ikke da heller. Husker en dag da hun fortalte meg at det eneste hun virkelig ønsket seg her i verden var å ta vare på oss. Hun gledet seg til den dagen hun skulle slutte å jobbe, sånn at hun kunne vie all sin tid til oss. Jeg var litt for liten til å forstå hva hun egentlig mente med det da. "Ja men mamma, tar du ikke nok vare på oss nå da", spurte jeg? "Nei det var ikke nok", sa hun.

    Da vi var små og gikk på barne- og ungdomskolen så sto mamma opp hver eneste morgen før oss alle sammen. Bare for å lage og tilberede frokost til oss. Vi sto alltid opp til ferdigdekt bord. Kan fortsatt huske lukta av nykokt te, ferskt brød og nystekte egg som vekket meg hver morgen. Jeg kan love dere at jeg aldri har hatt problemer med å stå tidlig opp på morgenen for å gå på skole. Kan ikke huske at det var noe "issue". Jeg gledet meg til morgenstunder i hjemmet vårt. For en fantastisk måte å begynne dagen på. Ferdiglaget frokost med all mulig slags snadder på bordet. At hun orket, min mamma, hver eneste dag... Med magen full, gode og mette gikk vi hver til vår. Ahhh for noen gode minner.


    Vakreste øyne


    Storebroren min og jeg kom hjem fra skolen før mamma og pappa. Da var det alltid to tallerkener med ferdiglaget lunsj klare til å varmes opp. Mamma og pappa kom ikke hjem før noen timer etterpå og de syntes det var for lenge å vente for oss ungene til å spise middag. I 4 tida på ettermiddagen dukket mamma opp. Hun var tilbake fra jobben. Jeg kan ikke huske at hun en eneste gang i løpet oppveksten min har satt seg ned da hun kom hjem fra jobb. Da var det rett på kjøkkenet for å tilberede middag, Og da snakker jeg om 3 retters middag HVER ENESTE DAG: For en kokk, for en vilje og for en innsats. Hun passet på at vi alltid skulle samles rundt bordet, alle vi 4, for å snakke om hvordan dagen vår har vært. Pappa kom hjem i 5 eller 6 tida. Vi ventet alltid på at han skulle komme hjem før vi spiste. Da satte vi oss ned og hadde en skikkelig god og laang middag sammen. Ja det er snakk om 3 retters gourmet middag som skulle nytes og inntas uten stress og mas. Ah for noen gode tider. 

    Etter at middagen var inntatt og vi igjen var gode og mette så ryddet vi av bordet, mens mamma hev seg over oppvasken. Pappa hjalp til i ny og ned. Vi ungene fikk beskjed om å begynne med leksene. Ah for en luksus det var å slippe å ta oppvasken. At jeg ikke satt så stor pris på det da.... Jeg var ikke klar over eller ikke forstod helt hvor mye tid og energi mamma hadde lagt i det. Hun jobbet døgnet rundt. Rett og slett. Fra morgen til kveld. Når hun var ferdig med oppvasken så begynte hun å tilberede maten som broren og jeg skulle spise når vi kom hjem fra skolen dagen etter. Et utrolig evigjobbende menenske.

    For en godhet. Min mamma. Ordet egoisme finns ikke i hennes karakterbeskrivelse.Hun er det minst egoistiske mennesket jeg noensinne har møtt. Alt handlet om oss, aldri noe handlet om henne. Og det var hun som fortjente oppmerksomhet mest og ikke vi. Jeg har aldri hørt henne si et stygt ord om noen. Hun ser alltid det positive i alt og alle. Hun har holdt ut og levd et hardt liv, jobbet som få, bare for å tilfredstille oss og gjøre det behaglig for oss. Det er hun som er helten i livet mitt, ikke jeg. Det er hun som har skapt alt. Det er hun som er fundamentet i alt jeg kjenner til.



    Min mamma <3

    Jeg er deg evig taknemlig, mamman min, for du er den du er, for at du er MIN mamma. Kunne ikke ha forestilt meg en barndom, et annet liv. Hva hadde jeg gjort hadde ikke du vært der og tatt så vare på meg? Hvordan hadde jeg blitt og hvordan hadde det gått hadde ikke du oppdratt meg sånn som du gjorde? Hadde ikke du vært der for meg hver eneste dag og hjulpet meg på veien til det voksne livet.  Din godhet er så stor at det er nok til alle rundt deg. Uten unntak. Og jeg vet at det fins flere som kjenner deg som mener det samme. Alle sier det samme om deg. Du er så god. Mot alle. Jeg vet at jeg er lille jenta di, og skal alltid være det. Jeg vet at du savner meg og ikke ser nok til meg. Jeg vet at din største drøm er å kunne ta vare på meg og ofre all din tid til meg. Og det er jeg deg evig takknemlig for. Du har et hjerte som er så stort at det kunne rommet hele verden. Du er den beste og den største for meg og skal alltid være det. Vet at jeg ikke sier det ofte nok. Men jeg er så glad i deg som overhodet mulig. Og du ER verdens beste mamma. Du har fått til det du strebet etter. Og jeg skylder deg alt, jeg skylder deg livet mitt.

     

    Mamma og pappa på båttur. Evig forelsket <3 Skjønner godt at du falt for henne pappa :-)

     

  • 22

    Det er bare tull. Har lagt merke til at det florer av slike spam kommentarer her på blogg.no. Jeg har fått flere slike og de kommer fra samme IP adresse IP: 83.108.146.8    

     Ei heter SIlje, ei annen heter Marie.. hos andre folk heter "hun " Ida og så videre. Når man (så dum som jeg var) trykker på linken til web adressen som står der så kommer man til sin egen facebook profil. Så det må være noe ymse der. Ser at også flere andre folk har fått den kommetaren,  så jeg sier det bare vær forsiktig for det der er bare tull. Så sorry folkens, folk Digger ikke bloggen deres så mye som man får inntrykk av :-)

    Ha en fortsatt fin dag

    Vi blogges :-)

  • 5

    EN ting du må prøve når du er i Thailand, og ihvertfall hvis du er glad i trening, sånn som meg, er thaiboksing. For de som vet nada om det kan det høres ut som en veldig brutal sport. Og det er forsåvidt det hvis man bare tenker på profesjonelle  thaiboksere som slås i ringen i konkurranser. Men man trenger for all del ikke ta det så langt. Jeg prøvde thaiboxing ut av ren skjær rastløshet og mangel på treningsvariasjon mens jeg var på ferie i Thailand, Man trenger ikke engang tenke på at man skal slåss med noen for at man skal trene det. Jeg tenker på det rett og slett som en annen måte å trene på enn de vanlige tradisjonelle treningsmetoder innen fitness. Det eneste man trener er en boksesekk, og kanskje en PT hvis du ikke har gjort det før, eller noen som kan bare holde sekken for deg hvis du vet hva du gjør. Mens du er i Thailand så kan du booke deg et kurs a 4 dager for å lære deg grunnteknikken. Blir du bitt av basillen er det bare å booke en ny session. Jeg har pr idag enda ikke vært i nærheten av å engang tenke på å gå i ringen for å slåss med noen. Aldri kommer jeg til å gjøre det heller. Er ikke min stil. Men akk for en sykt hard treninigsøkt. Ikke en eneste annen type trening har gjort at jeg var på randen til å spy. Aldri før har pulsen min kommet opp i 97% av maxpulsen, og ikke vet jeg om jeg tør la det gå så langt igjen. Men når det er sagt, så har jeg ikke angret på en eneste treningsøkt med min thailandske PT. Jeg har blitt pushet over det jeg trodde var min grense, jeg har slept meg selv hjem helt ødelagt. Jeg har våknet med blåmerker fra albuer og helt ned til tærne og syntes synd på meg selv som skulle gå i bikini for resten av ferien. Og jeg har med stor glede møtt opp på neste time i en overveldende rus av treningsvilje. Skulle ha vært et slik treningstilbud i Trondheim...

     

    Teknikken min er ikke den beste. Men det handler om å slå ifra seg og ha det gøy.

    Selv om jeg ikke akkurat ser ut som om jeg har det gøy ;-)

    Og svett blir man garantert!

    Fikk du lyst til å prøve? 

  • 3

    Aj aj aj Koh Tao, du har en speisel plass i mitt hjerte. Nå er det nesten 2 år siden sist jeg var der, men jeg klarer fortsatt ikke å slutte å tenke på det. Der har jeg opplevd ting jeg aldri trodde jeg skulle være i stand til.  Jeg som aldri kunne ha tenkt meg å dykke dypere enn 30 cm. Som var redd at ørene skulle sprenges bare jeg fikk de undre vann. For ikke å snakk om an liten antydning til kalustrofobi med tanke på å oppholde seg dypt under vann over lengre tid. Og hvordan i alle dager kan man ha det behagelig av å puste gjennom et aparat i opp til en time om gangen.

    Ja alle mine bekymringer forsvant når jeg for andre gang reiste til min herlige Koh Tao. Den gangen bodde vi der, men bestemte oss for å ta dykkesertifikatet på naboøya Nung Yuan, som er bare en 5 min båttur unna. En enda mere idylisk og mye mere fredfull plass enn Koh Tao.

    Den er varna. Den er privateid og man må betale inngangspenger a ca 20 kroner for å sette sine føtter her. Alle besøkende må da også forlate øya klokka 17, som da er forbeholdt de som bor der. Man kan lei seg en bugalow og være der i noen dager hvis man vil. Eller så kan man booke et dykkekurs, sånn som vi gjorde det. Da får man også gratis bungalow og kan bo på denne fantastiske øya til man fullfører kurset. Her skjer det ikke så mye etter klokka 17 når alle turister foralter plassen. Hvis man bor på øya nr 2 på Nung Yuan (består av to små øyer) må man skynde seg å komme seg til bungalow før tidevannet kommer på kvelden, ellers så må du svømme hjem. Her var vi i seneste laget:

    Dagene tilbringes ved å ligge på stranda, dykke eller vandre mellom to øyer som Nung Yuan består av:

    Stranda og utsikten er helt upåklagelig. Her får du akkurat det du forestilte deg når du så bilder av tropiske øyer i bøker og ukeblader. Thailand på sitt fineste.

    Men det kunne regne skikkelig og da mener jeg skikkelig. Bungalows på Nang Yuan i regnet:

    Utsikten fra vår bungalow i regnet:

    Men hva har det å si, når det hele er over på 1, 2, 3 og sola titter frem som om ingenting har skjedd.

    Vi var der som sagt for å dykke. Jeg syns at det er like greit å ta Open Water, altså biten mot dykkesertifikatet på Nung Yuan siden det er den eneste plassen der de lærer deg aller  første stegene i selve havet, blant de fineste fiskene i hele verden. For det var akkurat det som gjorde at jeg vant over min skepsis og fordommer mot å dykke. Alle dykkeskolene som befinner seg på Koh Tao tar de første leksjonene i bassenget. Det er forsåvidt greit, men for meg funket det å hoppe rett i det og bli "distrahert" av det flotte synet av alle de fargerike fiskene rundt meg. DA skjønte jeg hvorfor folk dykket, DA gikk det opp et lys for meg, og jeg rett og slett glemte at jeg pustet gjennom et aparat, glemte alle mine bekymringer og negative tanker rundt det hele. Bassenget hadde ikke vært i nærheten av så behagelig som ekte havet. Men vi er vel forskjellige, så syns folk skal gjøre det som passer de.

    Meg på vei ned i dypet...

    Min bestevennine Marianne og meg down under

    Bannerfish

    Korall

    Angelfish, svømmer alltid i par <3

    Ser du fisken???

    Alt vel!

    Safety stopp!

    Vel fornøyd er vi tilbake ombord på båten som frakter oss hjem. Så glad og så fristet til gjentakelse.

    Etter dette kurset tok jeg Advanced Open Water, noe som tillater deg å dykke enda dypere, og du lærer å beherske bevegelsene under vannet enda bedre. Du styrker dine dykkeegenskaper enda mere. Et nattdykk er også en del av det. Det var en opplevelse i seg selv, kan man si. Etter Advanced kurset var det helt naturlig for meg å ta Rescue kurset også. Iom at jeg følte at jeg ikke kunne så mye om sikkerheten og redning av folk hvis gud forby noe skulle skje. Nå føler jeg meg enda sikrere på det jeg gjør og kan ikke vente til neste gang muligheten er der for å kaste seg ut i havet og gå down under.

    Hva syns du? Ble du litt nysgjerrig på dykking, eller har du allerede tatt sertifikatet? Har du lyst å dele dine dykkeopplevelser med meg? Legg igjen en kommentar....

  • 14

    Mitt første møte med Thailand  var øya Koh Tao. Før jeg reiste dit ble jeg fortalt at det var en av de fineste plassene i Thailand, hvis ikke den fineste. Vel skeptisk reiste jeg nedover, alene. Resten av reisefølget mitt, min herlige venninne Helena skulle vente på meg der. Sterkt påvirket av jetlag, trøtt og sliten ble jeg møtt av en oase av en øy. Befolket av like mange vestlige utlendinger som bodde der som lokale thaifolk. Det var et paradis uten like. En dykke eldorado. Med en fin balanse mellom sport, dykking og festlige begivenheter. Jeg falt pladask. 

    Endeløse strender... Sairee beach er den mest berømte stranda på øya Koh Tao, od den som er finest og mest begivenhetsfull. Det er liksom der "alt" skjer. Her finner du restauranter, barer og cafeer på rad og rekke. Klesbutikker og dykkerskoler er ramset opp som perler. Selv om det høres mye og travelt ut, så er det ikke helt slik. Du finner ro og bahag uten problemer. Bare velg boplass med omhu. De fleste som reiser til Koh Tao reiser hit. Men jeg har aldri, i løpet av de to årene jeg reiste frem og tilbake dit, opplevd at stranda var "full"  av folk. Den er stor nok til å romme alle som både vil slappe av, de som vil spille volleyboll, frisbee eller hva  det måtte være. Den er  1,7 km lang, plass nok til alle.

    Utsikt fra en av de utallige strandrestaurantene. Der ligger eller sitter du på puter/ sacosekker.og bare nyter utsikten. Ha på solbriller. Se på folk som kommer og går. Bestill deg en lassie ( en slags milk shake laget på yogurt blandet med frukt.) nydelig!

    Rolige, late dager. Legg igjen klokka på rommet, Glem tiden og lev i nuet.

     

    Et besøk til Mango Bay er et must. Vi leide oss en longtail båt, med egen kaptein og tok like gjerne en around the island tur. Beregn en hel dag til denne turen som kostet 1000 BHT (ca 200kr) for alle.

    Med egen "sjåfør" som tar deg dit du vil, stoppe der du vil, så lenge du vil. Men husk å plukke opp regninga til det han bestilte på restauranten når dere har lunsjpause også. Selv om han ikke ber dere om det. Det er en hyggelig gest som ikke koster deg mer  enn 20 kroner. Han blir fornøyd, dere blir fornøyd, alle fornøyd.

    Mango Bay er virkelig noe for seg selv, verdt et besøk. Selv om de var tomme for mango når vi ville bestille mangoshake hehehe... Vennina mi sa: "Cant you just go and pick some for a tree. It IS Mango Bay, isn`t it?" (Helena` sitat)

    Et av naturlige stopper på around the island turen er Shark Bay. Ja, det stemmer, det er der det er mest sannsynlig for å møte på en hai. Så vi tok gjerne med oss snorkleutstyr, for haier skulle vi se.

    Ut i vannet med deg. 

    Jeg kunne ikke se noen haier med det samme. Så ble litt lei og ville gå ombord på båten igjen. Da tok thaiguiden vår like gjerne på seg snorkleutsyr selv og hoppet uti, tok meg i hånda og veiledet meg dit haiene var. DA så jeg de, og vel så det. Kick ja! Nå må jeg bare nevne at det er snakk om blacktips, en type hai som er ganske så sky og redd mennesker, så de kommer ikke akkurat i full fart for å bite deg. Men saken er at de svømmer i flokker, og er det feedingtime, og de er sultne og du befinner deg i nærheten så kommer de gjerne og undersøker deg litt ja. Har du max uflaks så kan de ta en liten smakprøve av foten din, men per dags dato har jeg ikke hørt noen bli bitt av en hai på Koh Tao. Selv om det var nære på en annen gang jeg var i Shark Bay. Da snorklet jeg der uten guide, med en kompis av meg. Jeg hadde tråkket på en korall i det jeg var på vei ut i vannet, og fikk ikke med meg at jeg blødde. Da kan man si at jeg fikk meg en litt mere opplevelsesrik dag enn jeg ventet meg. 3-4 haier sirkulerte rundt oss, dog i en avstand på minst 5-6 meter, så jeg så de ikke så godt. Men kompisen min så de veldig klart og tydelig, siden han svømte rett bak med, altså attmed foten min som blødde, og det var jo det de ble tiltrukket av og ville undersøke nærmere. Jeg merket ikke noe særlig til de, som sagt. Men kompisen min ble litt redd ja, og ville bare komme seg ut av vannet. Heheh...(Espen, vennen min <3) Så sjekk om du blør før du går uti vannet her. 

    Vil du lese en enda mere dramatisk haiopplevelse jeg har hatt kan du lese det HER

     

    Koh Tao og da spesielt den vestvendt sida av øya som heter Sairee Beach er kjent for sine solnedganger. Det er virkelig noe for seg selv. Det beste jeg visste var å ta seg en joggetur enten på stranda eller oppi fjellet for å nyte utsikten derifra. Det ble min rutine hver dag i 18-19 tida på kvelden. Jogging i solnedgangen. Kan ikke beskrives med ord, må bare oppleves.

     

    Sånn pynter man seg når man skal ut, på Koh Tao. Ingen høye hæler her. Det er bare å legge igjen slike finfine sko hjem. Her gjelder bare flipflops. Man havner på stranda til slutt uansett. Og de fleste restauranter og lignende plasser setter pris på at du tar deg av på føtter før du går inn. Så tenk lett og enkelt. Det er også helt vanlig å miste sko, eller å ha på seg andre sine flipflops ved feil når du forlater lokalet, så ikke ta med deg noen designer sko heller. Som sagt, tenk enkelt.

    Lotus på Koh Tao er den mest kjente utplassen på Sairee. Der er det fireshow som er det store trekkplasteret. Du sitter/ligger godt plantet ned i en slik pute, og nyter utsikten, og showet. Betaler du tips til servitøren, er han aldri altfor langt unna bordet ditt og du får servert det du måtte ønske på null tid, selv om det til tider kan være veldig folksomt. Hunder er en naturlig del av ambientet. Dag som natt. Søte små hjerteknusere. Ja, det er løshunder det er snakk om. Men de plager ingen, og de er ikke i veien. De fleste ser sunne og rene ut. Det er alltid noen som bader de og gir de en orme/flått kur i ny og ned.  Vi falt pladask for denne lille pitbullen 

    Min og Marianne sin lille hjerteknuser

     

    Verdens søteste <3

    Etter min første reise til Koh Tao, ble jeg bitt av basillen. Det var jula og nyttårsaftten 2008/2009. Etter den gangen reiste jeg hele 6 ganger til denne fantastiske plassen. I løpet 2 år følte jeg at jeg nærmest bodde der, men måtte reise tilbake til Norge med jevne mellomrom for å jobbe. I neste innlegget skal jeg skrive om dykking og andre spennende aktiviteter og opplevelser som beriket livet mitt på Koh Tao.

    Hva syns du? Kunne du ha tenkt deg å reise dit?

  • 8

    I dagens nettutgave av VG står det en artikkel om Yngvar Andersen og hans meninger om proteinpulver. For å gi dere en kortere versjon av artikkelen: Yngvar  Andersen som er et godt profilert ansikt i media innen trening og kosthold, syns at proteinpulver er helt unødvendig i kostholdet til treningsglade folk. Han bruker trenings- og kostholds opplegget til norske  toppidrettsutøvere som begrunnelse til at proteinpulver er helt unødvendig. Jeg sier: Det kan hende at ikke alle norske toppidrettutøvere bruker proteinpulver, men noen gjør det kanskje, og hvem vet, kanskje de til og med bruker sterkere saker. Hvem kan gi meg garanti på at ingen av de gjør det?

    Uansett  tilbake til artikkelen. Yngvars poeng går ut på at proteinpulver kan være inngang til doping siden proteinpulver kan gi veldig gode og raske resultater, og dermed kan folk bli fristet til å gå over til sterkere saker når de stagnerer og proteinpulveret ikke gir samme resulateter lenger.

    Du kan lese hele artikkelen HER

    Jeg syns Yngvar tar litt for hardt i her. Da kan man stoppe litt opp og påstå at sigaretter er ingan til heroin, vann og brus er inngang til alkoholisme, sukker er ihvertfall et narkotikum siden man blir så "høy" og får sukkerkikk.  Så spiser du godteri så kan du like gjerne innrømme at du er narkoman og bør bare legge deg inn på rehab. Hva med kyllingen vi kjøper i Sverige som er proppfull av veksthormoner? Du vet at du får det i deg når du spiser det? Så da kan man like gjerne påstå at kylling er inngangen til bruk av anabole steroider. Uff... blir bare sliten av slike "dramatiske" utsagn.'

    Pass dere gutter, ikke drikke opp alt på en gang. Blir litt for mye proteiner dette, og dere kan ty til sterkere saker når melk ikke fungerer lenger.

    Hva syns du? Kan proteinpuler være ingang til doping, eller er det litt for hardt å ta i?

     

  • 2

    Kanskje dette kunne være noe for deg? Kom over denne annonsen igår i aftenposten. Syns det var litt pussig. Ikke at jeg akkurat vet alt om hvordan det er å jobbe i et arkiv, men hvor spennende kan det være?

    Er det noen der ute som kunne opplyse meg litt? Kanksje jeg skifter mening...

  • 2

    Jo da, der sto jeg, i sikkehetskontrollen på Gardermoen idag. Ante fred og ingen fare. Plutselig innså jeg hvem som sto foran meg. Herlige fantastiske Morten Abel, RETT FORAN MEG!!! AH for et syn. Han er bare helt nydelig. Tror jeg er litt småforelsket, hehe...Jeg stvinet litt av "sjokket" der jeg sto, litt sånn forvirret og stum. Han hadde signtaurcapsen og selvfølgelig  signturskjerfet sitt på deg. Fikk en absurd lyst til å stjele det da han måtte da det av seg, men fornuften slo inn og jeg lot være å forsøke. Nøyde meg med øyekontakt og et smil og nikk fra han! Tenkt jeg skulle spørre om et bilde når vi var ferdig med kontrollen, men han var så rask til å forsvinne at jeg ikke rakk noe. Så jeg tenkte at han skkert skulle til Stavanger og gikk for å skjekke hvilken gate fly til Stavanger skulle gå fra. Gate 20. Så der satt jeg meg, i nærheten og kika etter han. Ingen Morten Abel å se nei. Da jeg nesten ga opp like før flyet skulle gå, kom han til gaten. Før jeg klarte å finne frem kameraet så forsvant han rett om bord på flyet. AHHH :-/ nedtur assa... Men artig å se han live. Syns han er så nydelig og er stor fan av han. Og ihvertfall i disse "Hver gang vi møtes" tidene kan jeg ikke noe annet enn å smile og være fornøyd for å ha sett han idag

    MORTEN ABEL <3

     

    Hva syns du om Morten Abel? Er du fan eller gir du faen?

  • 1

    Ferdig med møtet. Effektivt, lærerikt, spennede møte. Syns det er herlig å være en del av denne gjengen. Flotte, smarte mennesker. Er glad jeg ble engasjert, og det skal jeg fortsette med. Jeg er en av de tillitsvalgte om bord på båten jeg jobber på. Hovedtillitsvalgte kunne ikke møte opp så da steppet jeg inn. Takket ja med en gang jeg ble spurt og angret ikke et sekund. Det er litt ansvar det er snakk om, og mestparten av jobben foregår utenom arb.tiden men er absolutt verdt det. Stortrives id enne rollen.




    Nå er jeg tilbake på det herlige hotellrommet mitt,.Skal bare slappe av litt først, så ta min daglige trenigsøkt (som jeg ikke rakk igår grunnet dårlig tid) dusje og ordne meg og så bæres det på Teater Cafe her i Oslo for en velsmakende middag. Gleder meg :-)

    Ferdigordnet og venter på gjengen så drar vi på Teater Cafe.




    Har dere hatt en fin og givende dag dere også?

  • 32

    Ankommet hotellet, trygt og godt. Rica Victoria midt i Oslo er ikke å forakte. Nyoppussede rom, romslige, minibar og greier.



    Dusje, sminke, ordne seg... Med god musikk i bakgrunnen må jeg innrømme jeg koset meg riktig i denne settingen.



    Ferdig ordnet og klar til å dra.


    Vi dro på Sosialen restaurant for å spise. De hadde en utrolig god husets vin mmm. God service og hyggelige servitører


    Jeg spiste sjømannsrøre til forett. Pepperbiff til hovedrett og en fantastisk god dessert, sjokolade nemesis med vanilje is og lune skogsbær.

    God og mett dro vi tilbake til hotellet, der jeg håper jeg får sove godt nå. Har ikke sovet noe særlig de siste dagene, så det hadde virkelig gjort seg med en godnattssøvn nå. Og hvis ikke det funker, så skal jeg kanskje benytte meg av PUTEMENYen ;-)




    Natta <3

  • 5

    På vei til Oslo igjen. Denne gangen gjennom jobben, skal i et møte. Passet meg utmerket, siden jeg er om bord på båten og er egentlig på jobb.. Så dette blir en liten pause fra arbeidet, midt i turnusen. Pluss at jeg slipper å bli med båten til Kirkenes og slite meg gjennom Finnmarka i sjøgangen. Sitter nå på flyplassen i Bodø. Syns det ser kjemåpe fint ut her. De har pusset opp siden sist jeg var her. Det er mye mer romslig og oversiktlig.





    Pluss for gratis internett så jeg kan oppdatere bloggen mens jeg venter på flyet. Ah herlig :-)

    Min lille koffert som er kjøpt i Johannesburg i Sør Afrika er mitt faste reisefølge og har væært med meg overalt. Elsker fargene og designet på den. Og så er den akkurat stor nok til å romme alt jeg trenger. Pluss at jeg enda ikke har sett noen med samme eller lignende koffert enda. Det liker vi!

    Vi blogges...

     

  • 2

    Jeg elsker epler og alt som har med epler å gjøre. Blir ikke lei av å eksperimentere med de på kjøkkenet. Her har du min variant av den gode gamle smuldrepaien med epler. Kan vedde på at denne oppskriften kan varieres i det uendelige, men her er ihvertfall min variant med musli, mariekjeks og litt likør (for julens skyld)



    Dette må du ha:

    4 store grønne epler

    150 g smør

    2 dl mel

    2 dl blåbærmusli (eller en annen type musli, havregrun går fint også)

    3 ss sukker

    10 stk mariekjeks

    kanel

    honning

    cognac eller en god likør du liker

    Slik gjør du:

    Skrell eplene, men ikke vær fanatisk. Jeg liker å ha litt skall på. Det både gir smak og bevarer litt mere av den gode næringa i epleskallet. Skjær eplene i store båter, og fjern kjærne hvis du vil. (Jeg fjerner bare steinene og stilkene. er ikke så fanatisk med å fjerne alt her heller) Legg de fint i en ildfast from. Strø på kanel. Jeg liker å ha kanel i direkte kontakt med eplene, det er der magien skjer. Andre velger å ha det i resten av blandingen. Jeg foretrekker kanelet rett ved eplene.

    Ha på godt med honning. Direkte på eplene her også.

    Knus halvparten av mariekjeksen og strø de over eplene. Så blander du resten av ingrendiensene sammen. Smuldre mel, musli, resten av mariekjeks og sukker i smøret som helst bør være romtemperert.

    Tilsett  3-4 skeier valgfri likør.

    Jeg klarte ikke å bestemme meg for hvilken likør jeg ville ha, så jeg hadde i litt av disse, begge to.

     

    Ha hele herligheten jevnt fordelt over eplene. Alt i ovnen på 175 grader i en ca halv time til eplene blir møre. Ah så godt det luktet i huset mens paien godgjorde seg i ovnen. Tattta ferdig!!!! Serveres med vaniljeis eller kerm. Best med is syns jeg :-)

     

    Serveres med vaniljeis eller kerm. Best med is syns jeg :-)

     

    Håper du ble inspirert til å prøve denne varianten. Hva syns du?

  • 14

    Da har vi ankommet Casa Shina, trygt og godt. Varmt og koselig. Sov helt til klokka 12. Ja da vet man at man er på ferie. Nespresso er det beste jeg vet når jeg er på besøk til Shina, eller en av de tingene jeg er så glad i. En ting til er Galgeberg sushi take away som er rett utafor døra her. Helt perfekt når man ligger helt slaktet på sofaen etter en lang shoppingdag og ikke orker å lage seg noe mat. Kjøper sjeldent noe take away mat ellers,. Men når man er på ferie så er man på ferie. Og den maten her er så god, og ikke så usunn som man ville tro. 

    Nå har vi nettopp stått opp her, klokka har så vidt passer 12. Sitter med en kopp nespresso kaffe mmm, og leter etter oppskrifter på nett. Ikveld skal vi lage lammestek med fløtesaus og ovnsbakte poteter. Skikkelig Nyttårsaftenmiddag. Leker meg gjennom et hav av oppskrifter mens vi venter på at Una skal komme. Da blir festlaget komplett.

    Klassisk lammestek

    . Til dessert blir det eplesmuldre pai med iskrem. Den skal jeg lage! Blir sulten bare av tanken på det:

    Picture

    Kjolen er valgt. Det var et enkelt valg. Paljetter må det bare være. Masse paljetter, kanskje litt i overkant.

                                      

    Og søte sko med sløyfe på. Litt bling bling der og :-)

              


    Ikveld skal jeg glitre sånn at ingen mister meg ut av synet! På godt og vondt. GODT NYTT ÅR folkens! 

    Hva skal du ikveld? Stor feiring eller liten?

  • 15

    Svinekjøtt har vært en naturlig del av kostholdet mitt gjennom hele livet. Helt siden jeg var lita har jeg spist svinekjøtt uten å ofre så mange tanker til det. Mamma, pappa og broren min har sluttet å spise det for mange år siden. Men ikke jeg. Jeg har ikke brydd meg om hvor bra og ikke bra det kjøttet skulle være. Det er godt, lett tilgjengelig, magert og fullt av proteiner. Det holdt for meg. Men i den siste tida har jeg fått vite et par ting som gjorde at jeg måtte stoppe opp og tenke litt over hva jeg egentlig puttet i meg. Så hva er det da med dette kjøtte som er så uklart?

                                                                           

    Ei venninneav meg har pga sykdom blitt anbefalt av legen å følge en ganske så streng diett. I den dietten er det masse no no mat, blant annet svinekjøtt. En kolega av meg på jobb har også sluttet å spise det. Da jeg spurte ham om det så fikk jeg i svar om at det kjøttet der er ikke så bra som vi skulle ha det. Jeg har jo egentlig hørt dette her før, først og fremst fra foreldrene mine, men jeg brydde meg ikke så mye om det. Hele Norge spiser det jo, så hvor ille kan det være, tenkte jeg. Han kolega fortalte meg at blant annet så er det ikke så bra for de som har problemer med skjellett, ledd og muskler. Etter denne samtalen så har jeg vært litt mere på hugget og googlet meg frem til et par fakta. Kjøttet er visst fullt av urinsyre som gjør at man på sikt kan utvikle leddgikt og lignende plager. Hmmm... tenkte jeg... jo jeg er litt plaget med ledd. Mamma har revmtisme og det kan være arvelig. Jeg har ikke  lyst til å risikere å få det. Selv om det ikke er noe garanti på at jeg ikke får det hvis jeg slutter å spise svinekjøttt, men tenk hvis det kan hjelpe på å ikke få det, eller utsette det (hvis jeg er dømt til å få det) eller kanskje det på en eller anne måte kan begrense palgene. Hmmm.... det er verdt et forsøk, tenker jeg.

    Jeg har spist det kjøttet hele livet mitt. Det skal liksom være så sunt, det er så magert sier de. Men er mengde fett i kjøttet som er den avgjørende faktor for hvor sunt kjøttet skal være. Men det er fullt av proteiner jo, sier de.  Men er det bra nok argument? Man kan få i seg nok proteiner fra mange andre kilder. Så det argumentet holder ikke helt heller, ikke for meg ihvertfall. Visste du at svin ikke svetter, og dermed ikke kan kvitte seg med avfalstoffer på den måtes? Det er, sånn som jeg har forstått det, grunnen til at det dannes urinsyre som samles og forblir i muskulaturen til dyret. Det viser seg at det faktisk bare er mennesker og hester som kan svette "skikkelig" men  andre dyr kan skylle ut avfallstoffene på andre måter. Men ikke griser.  Visste du  at  griser spiser alt, inkludert sin egen avføring og andre sin avføring vel å merke? Det siste her var egentlig nok til at jeg blir litt lettere kvalm.. Ugsj.

     

                                                                                                                         

     Så nå er det nok av sånn drittmat.  Nå skal jeg prøve å kutte det helt ut hvis mulig. Sier mulig for jeg vil ikke at dårlig sammvitighet skal ta meg hvis jeg over all formodning en dag finner på å ta ta en skive skinke. Men ja... jeg har bestemt meg. For 3 uker siden ble den beslutningen tatt.  Jeg har ikke spist svinekjøtt siden jeg kom på denne tanken.   Det skullle egentlig være Nyttårsforsettet mitt, men jeg har aldri vært en tilhenger av "fra mandag av skal jeg....." fra 1. januar av skal jeg..." Har man lyst til å slutte med noe, eller begynne med noe, hvorfor vente til neste mandag? Har aldri skjønt den tankegangen. Hva vet kroppen min hvilken dag eller dato det er. Hvis jeg gjør noe for kroppen min så gjør jeg det fra idag av. Alt andre er bare en psykologisk spill man spiller med seg selv. Skjønt aldri poenget med det. Man lurer seg selv eller gir seg selv bare tid til å ombestemme seg. Ja det kan sikkert funke for noen, hva vet jeg... for de som må forberede seg eller psyke seg selv opp. Hmmm.... tenker jeg igjen... ok ja vel. Men det er ikke noe for meg. Jeg gjorde det den dagen jeg bestemte meg for det. Svitjs ferdig. Så vi får se hva som skjer. FOR DU ER DET DU SPISER.

    Hva syns du? Spiser du svinekjøtt og hvor ofte? Hva er dine tanker om akkurat det kjøttet?

     

  • 15

    ....og jeg blir mer og mer hekta. Jeg har faktisk lært mer av å lese disse treningsbloggene her på blogg.no enn jeg har lært til sammens i løpet av alle disse årene jeg har drevet med fitness.  Kanksje det ble slik fordi jeg aldri tok treningen så seriøst. Jeg har aldri fulgt noen spesiell diett, aldri trente konsekvent for å blir større eller mindre, smalere eller sterkere. Jeg har alltid trent sånn som det passet meg, når det passet meg og så mye som det passet meg der og da. Ganske så uten mål og mening. Jeg er nok en av de som trener det jeg syns er morsomt og det som gir meg mersmak. Når det gjelder kosthold så har jeg alltid spist det jeg ville, når jeg ville og så mye jeg ville. Det eneste jeg alltid har prøvd  å unngå er rent sukker. (Ikke at jeg er så fanatisk der heller) Men alt det andre har gått på høykant. Karbohydrater og fett...  Hvor proteinene mine kommer fra bryr jeg meg lite mye om. Så lenge jeg får nok av de i meg så er jeg fornøyd. Men så var det disse treningsbloggene da.... Man kan ikke unngå å se og føle gleden og entusiasmen til alle disse treningsglade folk. De syns jeg er så tøffe. Jeg kjenner fort treningslysten i meg når jeg ser bildene og leser de inspirerende tekstene deres. Virkelig altså. Det er så mange der ute som vet hva de snakker om og jeg setter sånn pris på at de deler all sin kunskap med oss.

                                   

    Grunnen til at jeg føler jeg har lært mer av de her på blogg.no enn noen andre plasser er kanskje tilgjengeligheten. De er så lett å finne frem, de er rett og slett HER. Jeg slipper å lete, jeg slipper å spørre og å lure.  De er så flinke til å tipse og informere og  jeg sluker alt til meg. All informasjon og alt de kommer med.. Jeg klarer ikke å la være å bli revet med. Nå har det seg slik at jeg ikke har lyst til å la treningen være hele livet mitt,, men så har det kanskje gått opp et lys for meg allikevel. Jeg kan iallefall prøve å få det beste ut av det jeg allerede gjør. Istedefor å trene uten mål og mening så kan jeg ihvertfall fokusere mer på det jeg allerede gjør. Være litt mer målbevisst. Og når det gjelder kosthold så går det an å være litt mer bevisst der også. Jeg har f.eks skiftet helt syn på proteintillskudd og slike ting. Tenkte aldri at det skulle være aktuelt for meg.  Bare tanken på å drikke det pulveret med vann eller melk syntes jeg både hørtes og så helt forferdelig ut. Men så fant jeg ut av man kunne bruke det på mange andre forskjellige måter. Feks så kan man bruke proteinpulver som en ingrediens i matlaginga. (Velkommen ETTER, liksom :-)) Og det syntes jeg lett kunne bli en del av min hverdag også. Det høres jo så enkelt ut. Så hvorfor ikke prøve. Det kan hende det gir utslag på treningen og selve formen. Hvem vet, det er verdt et forsøk vel! Så takk til dere treningsbloggere igjen, og takk for alle oppskrifter.

    Jeg har tidligere skrevet om mine favoritt treningsblogger HER. Denne bloggen er jeg innom hver gang.: Strong is Healthy av Audun er rene treningsbibelen for meg! Discipline Your Dedication er også en sterk  favoritt. Den er proppfull av gode oppskrifter på mat som er ren energibooster. Jeg rett og slett bare sikler etter all den maten denne jenta lager, det ser jo så godt ut. Takk til alle de som orker å dele all sin kunnskap med oss. Dere er helt suveren :-)

    Hvilke blogger følger du?

                                           


  • 6

     

    Denne her:

     

    (Bildet fra x-life sine faceboksider)

    Dette er bare helt genialt treningsredskap. Midt i blinken for meg som er i farta og bytter boplass hele tida. Man kan ta det med seg også når man skal ut og reise. Helt perfekt. Og ingen unnskylding for å ikke trene styrke når man er i farta eller reisefot. Linken til hvor man får kjøpt det er nå sendt til mamma og pappa. Krysser fingrene!

    Man får kjøpt det her

     

  • 22

     

     

    Ja det er mulig. Og lett å lage er den også. 

    Det du trenger er:

    350 g smør

    350 sukrin

    200 g mørk kokesjokolade (sukkerfri helst men går an med vanlig kokesjokolade også)

    300 g nøtter (peanøtter hvis du er glad i rene snikersmaken)

    Jeg brukte 200 g peanøtter, 50 mandler, 50 g hasselnøtter bare for å få en variasjon i nøttesmaken

    2 ts mandelmel (kan sløyfes)

    3-4 dråper stevia (english toffee) (kan også sløyfes)

     

    Ha smør og sukrin i en tykkbunnet kjele. La det smelte på middelsvarme mens du rører konstant. Her bør du ikke gå fra kjelen for ting kan gå fort og det VIL renne over. Du vil ikke at denne fete blandingen renner utover ovnen og gulvet :-/ Det kommer til å ta noen minutter til det koker opp, og da skal det stå på plata mens du rører konstant til blandingen blir mørkere og tjukkere. For de som tar dette seriøst, kan man bruke en termometer i gryta, og da skal temperaturen vise 150 C. For oss andre er det nok at blandingen blir litt tjukkere og mørkere og da tar du den vekk fra plata. 

    Hakk nøtter grovt.

     

    Tilsett nøtter. Som sagt så kan du egentlig bruke den typen nøtter du vil, så det er bare å bruke fantasi. Jeg liker dem alle.

    Sånn ser blandinden ut nå. Ikke akkurat noe fristende syn ennå. Men gud som det luktet mens det kokte, himelsk :-)


    Tilsett mandelmel og steviadråper. Dette er som sagt valgfritt. Mandelmel gjør at nøttebunnen ikke blir så hard. Den får en litt mykere smak og konsistens. Hvis du er glad i ekstra crunch så sløyfer du dette. Steviadråper english toffee gir kaken et ekstra smaksløft i form av karamelaktig ettersmak. Mmmm :-)

    Mandelmel og steviadråper får du kjøpt på vanlig helsekostbutikker eller på nett her og her



    Hakk sjokoladen i store biter.


    Fordel nøtteblandingen i en form  dekket med bakepulver( ca 26cmx26cm). Ikke glem at denne blandingen er glovarm nå og den bør legges en form som tåler varme selv om du ikke skal steke noe.

    Så fordeler du sjokoladen jevnt over det hele.





    La den smelte.

    Og la kaken avkjøles først på kjøkkenbenken i minst en time, og så i kjøleskapet.

    Tattaaa, vær så god og  kos deg.








    Kos deg med denne med god samvittighet. Det eneste som inneholdt litt sukker her er selve sjokoladen som dekker kaken. Men der kan du også velge en mørk, og hvis du vil helt sukkerfri variant. Jeg brukte vanlig mørk 70% kokesjokolade. Det funket helt fint. Og der er det så lite sukker at jeg velger å kalle kaken sukkerfri ;-)

    Denne her skal nå ligge i fryseskapet  mitt og vente på jul. Så de som kjenner meg har noe å glede seg til om et par uker eller så :-)

  • 17

     

    En av de beste filmene jeg har sett på lenge. Dyp, men samtidig lett. Trist men samtidig utrolig morsom. Tror jeg lo gjennom hele filmen. Masse svart humor. Litt alvor og litt tåretrilling på slutten. For en herlig blanding av alle de herlige følelsene. Denne kan jeg lett anbefalle videre. Alle kan se den, Smått som stort. Sitter ennå med en skikkelig feelgod følelese i kroppen. Og når man tenker på at dette er en sann historie så blir alt bare enda mere fascinerende. Ting blir satt i perspektiv  og gjør dette til en film jeg sent vil glemme. Hver gang jeg kommer på en eller annen replikk fra filmen så  blir jeg sittende igjen med et smil om munnen mens jeg humrer for meg selv.




    Har du sett den? Hva syns du?

    Trailer kan du se her og her

  • 13

    Av frukt. Nå¨skal jeg grave meg nedi dette fatet, mens jeg ser på yndlingsshowet mitt for tiden "I KVELD MED YLVIS" på youtube. Beste med så kalde kvelder som denne er og krype i sofaen med pledd med noe varmt å drikke og noe godt å sette tenner i.  Sånn ser frutkfatet mitt ut akkurat nå. Masse sunt og godt....

    ,

    .....og litt usunt ved siden av, helt nederst, der det pleier å forbli liggende, uten at jeg rører det. Bare se, ikke røre. Det kan vente til jeg får gjester, så kan de spise det isteden for meg ;-) Pleier ¨være sånn.

    Ha en god kveld.



    Najbolja utjeha u ovako hladnim danima je uci u toplu kucu, zavaliti se na kauc u gledati svoje omiljene serije. Vreo caj je spas. I zdravi snacks kao sto je sada ova korpa puna voca koja samo ceka da je se rijesim. I malo necega ne tako zdravog sa strane, koje ce sigurno i ostati tu, nedodatknuto, bare za danas.... Laku noc

  • 10

    Det er en klisje, men hjemmelaget pizza er virkelig noe av det beste jeg vet. Min versjon står jeg fast ved er den beste. Og denne varianten legger seg ikke rundt hoftene heller. Hemligheten min er å kutte ned på det vanlige og ganske så usunne hvetemelet, og gå heller for en sunnere variant.  Bruk enten speltmel, eller en blanding av grovt sammalt hvete eller t.o.m et lavkarbomel. Jeg er ikke en stor tilhenger av noe lavkarbo diett, men jeg passer på hvor mine karbohydrater kommer fra. Så til denne sunne pizzaen har jeg valgt å bruke halvt om halvt med lavkarbo mel  (kjøpt på myrevolution.no) og vanlig spelt. Masse grønnsaker og karbonadedeig.

     

    250 g speltmel

    250 g lavkarbomel

    3 dl vann

    en spiseskje olje

    en halv pose tørrgjær

    salt og litt sukrin

    Bland alt til en glatt klatt med deig, dekk til med plast og la det heve.

     

    Mens deigen heves lager du fyll til pizza:

    Litt oliven olje til steking

    2 fedd hvitløk, skjært i biter, ikke klemt i en hvitløkspresse.

    1 rødløk

    Hakkede tomater i boks

    en skje tomatpurre

    3 skeier ferdig oppsjærte soltørkede tomater i olje. (eller 3-4 store biter)

    Salt, pepper og litt oregano

    Hakk og stek rødløk og hvitløk i litt olje til det blir mykt. Ha i tomater, tomatpurre og la alt småkoke i 10 minutter. Imens så moser du soltørkede tomater med en stavmikser, Ha det i sausen og la det koke ytterligere 15 minutter. Denne sausen er halve pizzaen, det er der hemmligheten ligger. Så enkelt og så viktig for sluttresultatet. Cluet her er jo lengre sausen småkoker jo bedre blir den. Min sto på plata i nesten en time og godgjort seg. Det er da den gode tomatsødmen kommer frem. Mmm himmelsk godt.

    Smak til med krydder.




    Så steker du kjøttet. Jeg brukte ca 200 g karbonadedeig, siden den skulle bare på halve pizzaen, Andre halvdelen ble vegetar til min vegetar veninne. Skal hele pizza dekkes, så bruk hele pakken 400 g.

    Så er det på tide å kjevle ut deigen. Nå har den hevet seg i en time og har blitt god og luftig. Husk bakepapir...

    Sånn... perfekt!

    Bruk de grønnsaker du har, Her brukte jeg purreløk, papirka champignon og.....

    Cherry tomater og litt mais...

    Så begynner du bare å legge alle herlighetene lag på lag oppå hverandre...

    Jeg brukte lettere gulost fra Synnøve

    Tatttaaa....

    Topp det hele med masse oregano

    Klar til steking i ca 20 minutter på 220 grader. Voila , værsågod og nyt en sunn og utrolig god hjemmelaget pizza.

    Ha en fin tirsdag :-)

     

  • 6

    I tilfellet brann?

    Vi nærmer oss stearinlystidene. Mørketida tar oss og vi elsker å lage koselig atmosfære med telys og andre diverse levende lys. Med det kommer også et annet tema tilbake i "lyset". Nemlig, fare for brann. Avisene og andre mediekilder prøver å minne oss på å huske å slukke alle levende lys før vi forlater huset. Ja du husker det sikkert, sier du. Men stoler du på at noboen gjør det.? Stoler du på at de som sitter på fest i leiligheten over deg husker å gjøre det før de går ut på byen. Man får sine tanker. Det gjelder å være forberedt. Har du husket å skifte batteri i brannalarmen din? GÅ og sjekk det med en gang. Og igjen, du kan ha alt på dit rene, men har naboen gjort oppgaven sin? Man vet aldri.  Så hva er det første du skal gjøre hvis brannalarmen går? Ja da skal du komme deg ut, med en gang, Det eneste du kan plukke med deg på veien, er barn og bikkje. Varme klær kan du plukke opp bare hvis de er på veien til utgangen. Du skal aldri ta noen omveier til et eller annet rom og grave nedi skuffen for å hente bilder, de fine designer klærne dine eller dyre smykker. Glem det, Hent ungene og bikkja og spring ut. Aldri undervurder en brann! Det skjer altfor fort.

                             

    Ta dine forholdsregler. Vær forberedt. Ha en fin vinter og nyt førjulstida med god samvittighet!

                             

     

    Znate li vi sta se radi u slucaju pozara? U sred smo zime, dani postaju tamniji i tamniji. Vrijeme je da se svjece upale i uziva u romanticnim atmosferama. Ali sa tim dolazi i rizik. Da li se sjetite ugasiti svjece na izlasku iz stana? Da, vi se mozda sjetite ispuhati sve svjece, ali da li ste sigurni da se i vas komsija sjeti toga? Mozete li se skroz opustiti i misliti da su svi tako odgovorni kao i vi? Kad ste zadnji put provjerili baterije u vasem protupozarnom alarmu? Provjerite odmah sad. Budite spremni. U slucaju pozara samo jedna stvar vazi, pokupiti djecu i cuku i bjeziti van. Toplu odjecu mozete pokupiti samo ako je na putu do izlaza. Zaboravite zaobilaske u druge sobe da bi se pokupile slike, skupa dizajnerska odjeca i fini nakit. Jedino sto je bitno u ovakvim situacijama je da se spasi zivot. Zato budite oprezani, budi spremni i  znajte sta je prioritet.

  • 6

       

     

    Dette bildet sier mer enn tusen ord. Det forklarer alt.               

                                       

     

    Så enkelt er det faktisk! Det er ingen "rocket science" eller noe vanskelig matematisk regenstykke. De som sier at de trener og trener, men ingenting hjelper ... Ja da trener de ikke ordentlig, eller så trener de feil, rett og slett. En zumba time i uka er bedre enn ingenting, men ikke forvent noe mirakler heller. Så jenter: Bit sammen tenner og gjør det skikkelig. Ta frem vektstangen og sett i gang. Hvis det ikke gjør vondt, da er det ikke effektivt nok heller. Det skal svi, det skal kjennes, og du skal bli sliten. Det er mange som tror at bare man har kjent det første dype åndedraget så har man nådd grensen sin, og kan slutte med treningsøkten. NEI! Det er da du SKAL fortsette, det er da du skal pushe deg selv litt til. For det er DA du trener. Prøv å være skikkelig andpusten i minst 20 minutter i strekk, Da har du trent, da kan du være fornøyd. Legg til 10 minutter oppvarming før det, og 10 minutter nedtrapping etter det... sjuits så har du trent kondisjon i 40 minutter, og det kan du være fornøyd med. Gjør det minst 3 ganger i uka så kommer resultatene. Men ikke tro at det er nok med bare kondisjon. Du må ta tak i den vektstanga. Mange jenter styrer unna styrketreningen i den tro at de kommer til å få muskler av uante størrelser. Det kommer ikke til å skje. Slapp helt av, vi jenter har ikke anlegg til å bygge muskler like lett som gutter. Det skal mye til før du begynner å se ut som en muskelbunt. Da snakker vi mange timers styrketrening hver dag og streng streng diett. Vi vanlige dødelige med vanlig jobb og vanlig hverdag og mat kommer aldri til å se slik ut:

    Og disse jenten har kanskje også tatt i bruk noen "hjelpemidler". Hvem vet, skal ikke spekulere.

                                                   

       

    Så vil du ha drømmerumpa, se sunn og stram ut? Ja da vet du hva du må gjøre. Gå og TREN! Ikke bare vær på treningstudio, TREN skikkelig mens du er der. Har sett mange ganger folk som setter seg på sykkelen og bare sitter der og lar føttene spinne av seg selv. Det er faktisk meningen at du skal ha på motstand, det er en grunn til at motstandsknappen er der tross alt. Ikke lur deg selv, og tro at bare du sitter på den sykkelen så forsvinner kaloriene. Det er ikke sykkelen i seg selv som gjør at du blir strammere, det er ikke sykkelen som skal gjøre jobben, du må faktisk gjøre jobben selv. Så... på med motstand, på med vekter! Vær andpusten, la svetten renne. Stå på og ikke gi opp. 





                                         

     

    STROG IS NEW SEXY!

    Her har du en artikkel som forklarer det meste: fitnessbloggen.no 

  • 5

    Jeg er en stor fan av Ylvis brødrene. Når jeg leste denne artikkelen ble jeg bare enda mere begeistret for disse to artige karer. De har nemlig blitt omtalt i kroatiske medier. Det er ikke så verst. Tror ikke så mange andre norske komikere har slått an i Kroatia, eller hvor som helst i utlandet for den saksl skyld. Først Kirgisistan og nå Kroatia. Disse guttene erobrer verden snart. Håper jeg...

    Men det er egentlig oversikten i den artikkelen på kroatisk som jeg syns tar kaka. Det står: Hvem hadde trodd at nordmenn kunne være så morsomme. Syns det var så artig sagt. Ja, hvem hadde trodd det liksom??

    http://webcafe.net.hr/bizzar/video-tko-bi-rekao-da-su-norvezani-tako-duhoviti

                           


    Ja sam veliki obozavatelj ove dvojice komicara. Oni su braca i imaju talkshow 2 puta sedmicno ovdje u Norveskoj. Njihov humor je orginalan, kreativan i pomalo neobican. Zato ih i toliko volim. I ne mogu da vjerujem da su bili oglaseni i u hrvatskim medijima sa bas dobrim kritikama. Pa zar su se i do Hrvatske probili?Sumnjam da ima jos norveskih komicara koji su poznati u inozemstvu. Ali na kraju krajeva ipak mi je naslov ovog clanka u webcafeu najbolji do sad: Tko bi rekao da su Norvezani ovako duhovit!! Da stvarno... ko bi to rekao?!?

                                

    http://webcafe.net.hr/bizzar/video-tko-bi-rekao-da-su-norvezani-tako-duhoviti

  • 7

            

            LER SÅ JEG FÅR VONDT I MAGEN :-)

  • 17

    Idag hadde jeg den æren av å møte Sivert Høyem og bandet hans. De reiste med oss på Hurtigruta fra Tromsø til Sortland. Trivelige karer som med glede signerte cd, delte ut autografer og lot seg fotografere av crewet ( les: MEG). Og når de i tillegg ga meg 3 sixpack med øl i tips så var det bare og smile enda mer.

    Et stykk glad Samra!!!


     

    tjihiii :-)

    Epic! <3

  • 13

    Når det er for tungt å være inne om bord og jobbe, så går jeg bare ut, tar bilder for å blogge.

    Med dette fremfor meg blir ikke dagene så lange og slitsome. Balsam for sjelen. Gleder meg til å se hva som venter på meg imorgen. Hvilke farger og hvilke samspill mellom himmel og hav som gjemmer seg bak neste fjord mon tro?

    Utsikt mot Aukra... Sett fra Hurtigruten en herlig kveld



    Kad me posao umori, izadjem van da se dusa odmori.

    Kakav pogled i kakav zavrsetak jednog radnog dana. Lijek za dusu. Sta li me sutra ceka, koje boje i koje igre neba i mora?

     






  • 23

    ...gjør meg faktisk motivert til å trene ende mer. Og kanskje annerledes enn jeg er vant til. F.eks så har jeg vært litt sløv til å trene styrke i det siste. Vi snakker kanskje siste halvår. Men nå har jeg tatt det opp igjen, på ordentlig. Det er så mange fine muskuløse jentekropper her på blogg.no som oser er sunnhet og energi, at jeg bare må slenge meg på "trenden" og se hvor langt jeg kan nå. I tillegg til å inspirere meg til å trene så er de så flinke til å komme med forskjellige tips til mat og næring som er lurt å innta for å få mest utbytte ut av treningen. Da blir ting enda lettere. Jeg har latt meg fascinere av de fine sterke kroppene deres og det føles godt å kjenne lysten og motivasjonen komme tilbake. Selv om jeg aldri kommer til å ta helt av og bygge muskler og gå på noen diett, så setter jeg pris på en god energibooster jeg får av alle disse treningsnarkomane. Takk igjen og lykke til i Trondheim! Jeg følger med :-)

                           

    Jeg følger disse bloggene: BodyWorkStrong is healthy,  DedicationFitliving pluss mange flere. Jeg er virkelig fascinert av denne f.eks: HeidiVonKakoi For ei jente sier jeg bare. Tøff jente med en tøff historie.

     

  • 19

    Soloppgang i Florø idag. Dagen kan bare starte :-)

    tros 

    Ovo je razlog zasto ja volim moje radno mjesto. I ne mogu zamisliti neki posao u zatvorenom prostoru izmedju 4 zida .Izlazak sunca jutros, Florø

     

  • 17

       

       Rørvik...

  • 13

    Her kan du lese om det som skjedde tidligere

    Vi pakket lett. Bare en liten bag hver, med det mest nødvendige i. Vi fikk lov til å ta med oss en privat ting hver. Jeg tok med meg Queen samlinga mi. Jeg er en stor Queenfan. Absurd nok, var det faktisk det som ga meg litt trøst der og da. En ubetydelig samling av gamle kassetter. Ubetydelig i en slik situasjon vi befant oss i. Tror jeg innerst inne så på det som en link til den trygge ungdomstiden jeg var på vei til å forlate. Men den samlinga skulle være med meg, for alltid, uansett hva! Et snev av trygghet.

    Jeg sov ikke stort den natta. Det tror ikke noen av oss gjorde. Jeg lå bare der og  stirret i taket. Den natta gikk jeg inn i en slags transe. Jeg ble nummen. Kjente ikke noe lenger. Var ikke redd lenger. Jeg var ikke noe lenger. Jeg godtok det. Det som skjer det skjer. Det er ingen vei tilbake. Når mamma og pappa bestemte seg for noe så ble det sånn. De visste best. Jeg visste at dette også kom til å skje. Dette måtte skje. Vi måtte dra. Broren min, han kunne ha blitt hentet når som helst. Av hæren. Han skulle ut i krigen og kjempe. Min lille storebror. Det kunne vi ikke risikere. Han var bare et barn han også, altfor ung til å krige. Pappa kunne ikke være med heller.  Og mamma kunne ikke forlate han. Han kunne ikke være helt alene i denne byen, i denne situasjonen, i en slik tilstand.  Og dessuten så trodde vi ikke at dette skulle vare så lenge. Det måtte ble ende på dette helvete snart. Alt ble snudd på hodet nå. Vi hadde intet valg, broren min og jeg måtte reise alene. Det ble bestemt. Man kunne ikke vente en dag til. Imorgen skulle det skje. 

                                

     

                              

                                 

                                 

                                (Illustrasjon)

  • 22

    I et halvt år har jeg villet poste dette innlegget. Men så kom jeg alltid på noe mere jeg skulle si. Ville hele tiden forbedre det, pynte på det og fordype det. Jeg ville at det skulle være helt perfekt. For hun fortjener bare det aller beste. Men så ble jeg klar over at det ikke finnes "perfekte nok" ord til å beskrive hvor mye denne venninen betyr for meg. Hun er den jeg har kjent altfor lenge til at en hyllest skulle komme først nå. Hun skulle kanskje ha fått det for lenge siden, først av alle. Men så var det slik at jeg ville ha det så ærlig, oppriktig og perfekt som mulig. Uansett, nå kommer det, så ærlig og åpenhjertig som jeg kan få det til.

     Min kjære Shina:

    Jeg husker tiden på videregående skole.  Da dette stødige vennskapet begynte.Jeg var en "lost" tenåring. Usikker, sjenert, forvirret. Prøvde så hardt å passe inn, lære meg de sosiale regler og normer. VIlle så gjerne være en del av det hele. Skli inn i mengden og bli akseptert. Men jeg vær full av usikkerhet og visste ikke helt hvor jeg skulle høre til. Kanskje som de fleste tenåringer er på den tida, mer eller mindre. Men tiden på videregående var ikke så ille, egentlig. Jeg ble kjent med Shina. Vi gikk i samme klasse. Hun oste selvsikkerhet, glede og energi. Og hun ville være min venn. Hun var min redning. Hun var min klippe, min sikkerhet. Hun betydde mye mer for meg på den tiden, enn hun kanskje var klar over. Jeg var avhengig av henne. Uten henne vet jeg ikke helt hvor jeg hadde gjort av meg. Hun var der for meg, hun reddet meg. Vi ble beste venner. Uatskillelige. Hun stilte opp for meg. Det har hun alltid gjort. Dag som natt. Jeg vet at jeg kan når som helst ringe til henne og hun kommer til være der. Husker da hun plutselig en dag sa at hun flytter til en annen by. Det var en nedtur for meg. Jeg ble så lei meg, hva skulle jeg gjøre nå? Sikringa mi har gått. Redningen min er borte. Jeg følte meg "lost" igjen. Vi har alltid bodd nære hverandre, og det var bare å gå bortover når som helst. Det tok meg lang tid å venne meg til at hun ikke skulle bo så nære meg lenger. Vi har vært gjennom tykt og tynt, opplevd utrolig mye sammen. Vi har hemmligheter som ingen andre vet om. Og hun kan jeg stole på. Hun er den jeg spør når jeg trenger hjelp, tips og råd. Hun er den jeg tar med meg på ferie, Hun er en av de få som har fått sett hvor jeg kommer fra og hvor jeg vokste opp. Hun kjenner meg helt inn i sjelen. Hun har sett meg på mitt beste og mitt verste. Jeg kan være meg selv på godt og vondt. Og hun aksepterer det. Hun ser meg, tenker på meg og er oppriktig glad i meg. Hva mer kan man be om? Hun er min ekte beste venn, den beste bestevennina man kan ha.

    Glad i deg Shina, mer enn du kan forestille deg. Jeg klarer meg ikke lenge uten deg. Håper du vet det. Sees snart vennen <3

     

     

  • 21

    Har kan du lese: Del 1, Del 2, Del 3, Del 4.

    Dagene gikk. Vi holdt oss for det meste inne. De få gangene vi våget oss ut for å få tak i noe mat, så jeg bare noe som lignet kulissene i en actionfilm. Utstillingsvinduene var knust. Butikkene var plyndret. Folk tok og stjal det de kunne, det de kom over. Hvis man aldri hadde stjålet eller gjort noe kriminelt før , så gjorde man det nå. Anarki. Husker pappa sa en gang: "gullet... se hva dette gjør med folk, bare se på de, de har blitt som dyr. De stjeler for de er desperat, og sulten, de er redde de ikke kommer til å overleve. De er ikke slemme, de er bare desperate. Men vi sulter heller enn å gå å knuse butikkvinduene og plyndre, vi skal finne en annen løsning". "Så klart pappa", sa jeg uten å forstå hvilken løsning han tenkte på.

    Neste dag så jeg  mamma og pappa sitte ved spisebordet. Det var tidlig på morgenen. De så sliten ut. De snakket lavmålt, ristet på hodet og sukket. Jeg satt meg ned ved siden av de. Min kjære bror var der også. "Dere må dra"; sa pappa. "Hvem må dra?", spurte jeg. "Du og broren din, dere må dra. Imorgen". "Hva, hvor skal vi dra"? spurte jeg. "Ut, ut av landet." "Hæ... jeg forstår ikke.... skal vi dra? Enn dere"? Det ble stille en stund... jeg hørte bare at de sukket. De gråt ikke. Jeg har aldri sett verken mamma eller pappa gråte. Men jeg gråt... jeg skjønte det. Når de ikke sa noe skjønte jeg hva de mente. Jeg nektet å godta det. "Glem det, kommer ikke på tale", ropte. Jeg var alltid den som snakket rett fra levra, alltid sa hva jeg mente når jeg mente det. Temperamentsfull unge. Broren min er av den stillere sorten, han var litt mere taus. Ihvertfall den dagen. Han stilte heller spørsmål, om hvor vi skulle dra ,når og hvordan. Jeg bare nektet. Og jeg gråt, gikk på rommet mitt og gråt. Hva i alle dager skal vi gjøre nå, broren min og jeg? Vi var så unge, og så skulle vi ut i den store verden alene, uten å vite eller ane hvordan det skulle gå. Hvordan skal man ta det steget, ut mot det ukjente? Bare oss to, alene. Jeg var så redd.

                           (Illustrasjon)

                            

                           




                                      

                               

  • 10

    Her kan du lese: Del 1,  Del 2, Del 3

     Hver kveld gikk jeg og la meg med et håp om at imorgen skulle alt bli så mye bedre. At denne surrealistiske krigen skulle ta slutt. Kjenner fortsatt hvor vanskelig det er for meg å si ordet "KRIG" . Så uvirkelig. Så vanskelig å godta og forstå. Så vanskelig å innse at det har blitt en realitet. En dag er man det lykkeligste barnet i verden, med hele fremtiden forran seg, og så er det bråstopp. Ja men hvorfor, hvordan, hvem ville gjort noe sånt? Og igjen HVORFOR??? Hvorfor mot oss? Hva har vi gjort? Hva har vi gjort dem?

    Hver kveld gikk jeg og la meg med et håp. Hver morgen sto jeg opp med en skuffelse. Istedenfor at det skulle bli bedre, ble det bare verre. Det ble verre for hver dag som gikk. Telefonlinjene ble brutt. De bombet Tv stasjonen sånn at vi ikke kunne få noe informasjon gjennom media heller. Det var vanskelig å ha kontakt med omverden. Alt gikk på folkemunne. Å få tak i mat ble en evig jakt.  Vi måtte begynne å spare på alt. Lagrene tømtes fort. Brødskivene ble tynnere og tynnere. Pålegg var en luksus. Første gang i livet mitt kunne jeg kjenne sult. Men ingen av oss klaget, ingen sa de ordene. Vi bare visste at alle hadde det på samme måte. Jeg var bare glad vi fortsatt var sammen, vi fire. Vi var friske, fortsatt i livet. For folk forsvant rundt oss. For hver dag som gikk kunne man høre om flere og flere som ble drept. Hver morgen jeg våknet, det første jeg tenkte på var hvilket navn får vi høre idag. Hvem som ikke er her lenger? Er alle naboene ok? Hva med familien vår, vennene våre? Håper jeg ikke får noen dårlige nyheter idag. Håper det er ingen jeg kjenner. Det har faktisk blitt vår hverdag. Ufattelig! Fortsatt ufattelig.

                                     

     

     




  • 9

    Jeg var i Queenstown, New Zealand på ferie i december ifjor. Da var jeg på besøk til Marianne ei av mine beste venniner. Hun bor og jobber der. Vi hadde hørt noen rykter om at filmcrew fra The Hobbet var i nabolaget og filmet, men jeg tenkte: hva er oddsen liksom. Første kvelden min der, satt vi og spiste på Botswana restaurant da halve filmcrewet kom. Jeg satt bare og gapte hehe... Må innrømme at det var vanskelig å kjenne de igjen, eller å forstå hvem som spilte hvem i filmen. De blir jo helt forvandlet i filmen, de maskeres til det ugjennkjennelige. Men en kar kjente vi igjen uten problemer og det var han Andy Serkis som spiller Gollum. Da måtte vi bare be om et bilde. Og han var så hyggelig at han like gjerne slo av en prat etter at vi fikk ta bilde. Artig da :-) Det var også lett å forstå hvem sm spilte dverg og hvem som spilte alv eller lignende, hehe...  Skulle ønske jeg møtte Orlando Bloom også, men så heldig var ikke jeg.  

  • 22

    Dette er en av de opplevelsene i livet mitt jeg kommer til å leve lenge på. Jeg var i Cape Town, vinteren 2011. Der tok jeg et kurs som heter "White Shark Awareness" med et norskdrevet firma sharksafaris.co.ze. Kurset varte i ca 4 dager med masse teori, der vi lærte om haiens anatomi og oppførsel, og en praktisk del, der vi faktisk fikk nærkontakt med haier.Det viktigste for meg var å lære å skille mellom fakta og fiction. Det er så mye tull og usannheter som er skapt av media og generel mangel på kunnskap der ute. Dette måtte jeg få rede på. Jeg har i mange år, vært redd for haier. Litt for redd til å kunne nyte en av mine hobbyer, nemlig dykking. Jeg ville ikke at min redsel skulle stoppe meg i å gjøre de tingene jeg hadde lyst til å gjøre. For å bli kvitt den frykten måtte jeg se den i øyne, bokstavlig talt. Se den i øyne og bli kjent med den. Cape Town er jo en av de beste plassene i hele verden, haiens hovedstad. Det er der det skjer.  

    For å få oppleve dette majestetiske dyret så måtte man komme litt nærmere. Man måtte ned i vannet med de og møte de på nært hold. Og da mener jeg NÆRT HOLD. Jeg måtte ned i buret og se haien med egne øyne. Jeg har en forkjærlighet for haier og er over gjennomsnittlig interressert i disse rovdyrene. Jeg er utrolig svak for de, redd de og samtidig så fascinert at jeg bare måtte møte de ansikt til ansikt. Her er resultatet:

    Her kom haien inni buret med snuten. Den satte tennene fast i stengene, kom seg ikke ut med det første. Buret ristet sånn at jeg trodde det skulle rase sammen. Vi snakker krefter her assa... Jeg sto som nummer 2 fra høyre. Fyren som sto rett ved siden av meg ble så redd at han kom seg ut med en gang etter dette. Da ble jeg stående helt i enden av buret, dvs rett ved siden av der dette skjedde. Jeg var faktisk ikke helt klar over hva som skjedde mens det pågikk, det ristet sånn, og det skummet sånn,  så man kunne egentlig ikke se så veldig mye. Men når jeg så bildene etterpå, så gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Det der var heftig. Men jeg gledet meg til å gå ned i buret igjen. Frykten var borte. De er noen flotte dyr, og ikek så agressive som jeg trodde, bare veldig veldig nysgjerrig. Hadde gjort dykket med de hver dag hvis jeg kunnet.

    Her kom haien seg endelig løs. Man kan tydelig se hva den hadde gjort med buret. Jeg visste ingenting på det tidspunktet. Spørs om jeg hadde valgt å bli stående der hadde jeg visst at det ble et hul der hehe :-)

    PASS FINGRENE!!!!

    FOT ET SYN! Jeg er så fascinert.

    Meg i buret. Fornøyd!

  • 17

    Hvis du ikke har lest min historie før så kan du lese det her: DEL 1 og DEL 2

     

    Jeg dro ikke til skolen dagen etter, og ikke dagen etter det igjen. Mamma og pappa dro ikke på jobb heller. Hele byen var stengt. Det har blitt unntakstilstand i Sarajevo. Nå var det alvor. Nå kunne man høre skyting hele tiden, dag som natt. Det var farlig å være på gata, da tok man en råsjans. Snikskyttere på takene av de høye blokker i Sarajevo. Det var de som hadde makta, det var de som bestemte hvem som fikk gå, og hvem som hadde sin siste dag. Pappa satt klistret til tv skjermen, han snakket også mye i telefonen. Han prøvde å finne ut av hva som skjedde. Jeg bare fulgte med. 

    Neste dag måtte vi ut, det har blitt organisert en stor demonstrasjon i midtbyen. Alle skulle ut, vi skulle samles og vise hva vi mente. Vi skulle stå sammen om dette. Selv om det var farlig så var alle overbevisst om at ingen torde å skyte på en folkemasse. Det var mye, mye farligere å gå alene på gata, da var man et lett mål. Demonstrasjoner gikk som regel bra. Klarer ikke å huske hvorfor vi ble med, jeg og broren min. Idag syns jeg at vi var for ung til å gå i noen slik demonstrasjon. Jeg lurer på om mamma og pappa rett og slett ikke torde å la oss være alene. Eller var det sånn at jo flere vi var jo sterkere vi var? Vet ikke... Uansett så dro vi til midtbyen, alle som en. Og vi gikk, for det gikk ikke noe trikk eller buss, hele byen hadde stoppet opp, alt var stengt. Det var mye folk som hadde samles, en hel masse. Husker at jeg tenkte wow, dette er heftig. Vi bare sto der, det gjorde de fleste, noen ropte et eller annet i ny og ned, men som regel så holdt folkemassen seg i ro og bare sto der. Ikke akuratt stilledemonstrasjon, men ikke noe "brenn flagg og knuse biler" demonstrasjon heller.. Vi bare sto der. Jeg sto ved siden av pappa, ved en busk.  Mamma og broren var et stykke unna oss. Vi sa ingenting. Så hørte jeg noe som hørtes ut som en  kort, skarp plystrelyd. En gang, to ganger... rett ved siden av meg. Det "plystret" og endte opp i busken ved siden av. "Pappa, hva er denne lyden for noe"? Idet jeg spørr, kjenner jeg den sterke armen til pappa ta tak rundt meg. Herifra gikk alt i sakte film. Pappa drar meg inn til seg, dekker meg beskyttende med overkroppen sin. Han løfter meg halveis opp fra bakken samtidig som han snur seg og begynner å løpe. Jeg hang halveis under armen hans, mens jeg prøvde å løpe. Ta ta ta ta tata ratattttta !!!!!! Bakken ristet under oss. Den plystrelyden jeg hørte isted, den har blitt skarpere, mer tydelig. Det var ikke noe tvil. de skjøt på oss. Mens vi sprang, våget jeg å snu meg. Skuddene traff bakken der vi sto for 2 sekunder siden. Folk ropte og skrek mens de sprang i hver sin retning. Jeg hørte en fortvilet stemme rope: "DE SKYTER PÅ FOLKEMASSENE, DE JÆVLER". "Pappaaaaa, hva som skjer"

     



     

  • 10

    Jeg våknet av lyder som kom fra kjøkkenet. Husker jeg syntes det føltes altor tidlig, mye tidligere enn ellers. Det var mamma som sto på kjøkkenet og laget frokost til oss. Hun laget alltid frokost til oss, hver eneste morgen, før hun selv dro på jobb. Husker godt at jeg hver eneste morgen ble vekt av lyder som kom fra kjøkkenet mens hun styret og ordnet, dekket bord og koket kaffe. Det var lukta av varmt brød som kom snikende innpå rommet mitt og fortalte meg at det var på tide å stå opp. Det var dagens koseligste stund, morgen med mammas frokost.

    Denne morgenen var ikke så koselig. Idet jeg åpner øynene til den godt kjente lukta fra kjøkkenet, slo det meg hva som skjedde igår. Det stakk ihjertet, bursdagen ble brått avsluttet og jeg husker ikke latteren og gleden, jeg husker bare at alle måtte dra, og at jeg ikke skjønte noe. Jeg reiste meg opp fra senga, gikk bort til frokostbordet og satt meg der. Man kunne fortsatt høre lyder av glass og tallerker som kom fra kjøkkenet. Jeg orket ikke å gå dit. Jeg lurte på om jeg skulle på skolen idag, eller hva. Jeg bare satt der og ventet. Mamma kom. Hun smilte, så meg rett i øynene og sa "God morgen, gullet". Jeg sa ingenting, bare kikket på henne. "Har du sovet godt?" spurte hun. "Skal jeg på skolen idag?", svarte jeg. "Ja det skal du vel", sa hun fortsatt smilende. "Men hva med det som skjedde igår, tør vi gå ut?" Det ble stille, hun lot som om hun var opptatt med noe på kjøkkenet igjen. Så hørte jeg pappas stemme. Han lå og sov i rommet ved siden av, og kunne høre alt, leiligheten vår er ikke stor. "Du skal ikke tenke på det som skjedde igår, det var bare noen tullinger som skulle tøffe seg litt, det skjer ikke igjen. Idioter med våpen som trodde de var så kule og smarte og ville skyte litt og skape uro. Og forresten så har jeg fulgt med nyheter på radio og tv og de sa at det ikke er noe fare lenger, det var bare igår det. Alt er ok i byen nå."  Ah så deilig det var å høre pappa si dette. Han er smart og oppdatert på alt. Han stoler jeg på, han vet og har greie på det meste. "Vi skal på jobb", sa han, "og du og broren skal på skolen. Det går fint"

    Så dro vi hver til sitt. På skolen virket det ikke som om noen hadde opplevd det samme som meg igår. Hmmm... En klasse full av 15 -16 åringer er akkurat det man ser for seg. Blide barn, blide elever, snakket og lo. Ingen av lærere sa noe heller. Jeg husker at jeg tenkte, sier de ingenting for at de ikke har lyst til å nevne det, eller er det for at det har bare blitt sånn nå. Det er helt vanlig å høre noen skudd fra tid til annen, se noen granater eller høre noen skrike i gaten av ren redsel. Jeg syntes ikke noe av det var normalt. Det ble ikke så mye fokus og konstentrasjon om skolearbeid på meg den dagen. Syntes alt bare var så rart. Plutselig kommer  det en annen lærer inn i klasserommet og ber vår lærer om 2 sekunder ut i gangen. Husker det ble stille i klasserommet. Det var også rart. Det var ikke normalt. Det som var normalt var at vi alle begynte å bråke. Ikke denne gangen, det var helt musestille. Som om vi visste. Tror egentlig vi alle visste. Så kom læreren tilbake: "Dere er fri til å gå hjem nå, alle sammen. Det blir ikke noe mere skole idag"

    Jeg visste godt hva det betydde. Det betydde det samme som igår. Samme grunnen til at alle barna måtte gå hjem fra bursdagsselskapet mitt. Det skjedde igjen. De skyter igjen. Idet vi pakker sammen sakene, så hører vi noen si: De har okkupert byen, det er barrikader over hele, de har tatt over Sarajevo. Dra hjem, alle sammen, fort som mulig.

     

      

     

  • 17

    Dette er et tema som jeg har prøvd å skrive om flere ganger, men adri fikk helt til. Innlgeggene har blitt skrevet, lagret i utkast, slettet og påbegynt igjen og igjen. Det er ikke lett og ihvertfall ikke naturlig for meg å skrive om dette. Det har tross alt gått 20 år. Men det er kanskje en grunn til at jeg verken har skrevet om det her, eller snakket om det i det virkelige livet.  Jeg har faktisk ikke fortalt dette til alle mine venner heller. Og det er snakk om venner jeg har kjent siden jeg kom til Norge. Helt utrolig egentlig at en så vesentlig ting i mitt liv ikke har blitt bearbeidet eller på noe som helst måte gransket og utforsket,. Det er mitt eget valg. Jeg har selv valgt å ikke snakke om det, å ikke la det være et tema, og å ikke nevne det til nye folk jeg møter. Selv om jeg aldri har lagt skjul på at jeg kommer fra Bosnia så har jeg aldri fortalt hva som skjedde, hvorfor og hvordan. Det er vel en måte å beskytte seg selv på, å prøve å late som om alt er normalt, som om ingenting dramatisk har skjedd. Jeg har alltid sagt at jeg ikke har noen traumer av å ha vært et barn i et krigsherjet land. Jeg har alltid hevdet at jeg ikke har noen posttraumatiske opplevelser rundt det å forlate hjemme mitt og å flytte til et nytt land. Jeg var bare 15 år. Hva visste jeg....

    Husker godt den dagen jeg fylte 15 år.  Det var selskap hjemme hos oss. Mamma og pappa var til stede, og det var mange venner fra klassen min og fra nabolaget som kom. Krigen i Sarajevo hadde så vidt startet. Vi visste ikke at det faktisk var en krig i byen vår. KRIG! Vi trodde det bare var forbigående uroligheter, det kom til å roe seg ned snart. Det er bare de dumme politkere som ikke klarer å styre landet som gjør at folk blir sinte og vil demonstrere og vise sitt misnøye med situasjonen, tenkte vi. Det var mye verre enn som så. Krigen brøt ut for fullt. Og den varte i 3 år. Jeg husker den dagen, bursdagen min da vi hørte skudd utafor blokka vi bodde i. Jeg gikk bort til vinduet for å se. Man kunne se lysgranater som føk fra berg til berg. Jeg visste ikke hva de var. Mamma sa at jeg måtte komme meg bort fra vinduet og gå ut av stua, inn i gangen, der var de tryggere. Idet hun sier det, begynner telefonen å ringe. Det var foreldre til de barna som var til stede i bursdagsselskapet som ringte. Det var på tide å dra hjem. Telefonen ringte i et sett. Den ene forelder etter den andre, den ene samtalen etter den andre. Alle måtte komme seg hjem fortest mulig. Jeg skjønte ikke alvoret. Men jeg kunne merke at mamma ble litt stresset og bekymret. Alle dro, det ble stille i huset. Bare lyden av granatene hørtes. VI bare satt der, i mørke, og ventet. Det ble sent, jeg sovnet til slutt.

    Fortsettelse følger....

  • 4

     

    Wiiiiiiiii gratulerer Igor og Elvis som kom videre i NORSKE TALENTER, jeg lo gjennom hele opptreden.  Gleder meg til å se hva mere disse to kan finne på. Jeg vet at de har masse MASSE materiale på lur. Jeg venter i spenning å se hva de kommer med neste gang,

     




  • 14

    Det har gått et år siden brannen på hurtigruta MS/Nordlys. 2 av våre crewmedlemer gikk bort. Og mine tanker går til de etterlatte og de pårørende. Glemmer aldri den sorgen, glemmer aldri det tomrommet, glemmer aldri all støtten og felleskapet. Vi var som en familie, og vi ble splittet helt plutselig. 

    MS Nordlys overlevde, den ble pusset opp og satt i drift igjen, takk å pris for det. Nå seiler hun i norske farvann igjen og viser seg i sin fulle prakt. 

     

    Prosla je godina dana od nesrece, pozara na hurtigruti MS Nordlys. Dva clana posade su poginula, moje misli idu njihovim familijama i ostalima pogodjenim ovom nesrecom. Nekada necu zaboraviti tu tugu, tu prazninu koja je ostala iza njih. Sva podrska i zajednica nam je pomogla kroz te teske dane. Svi mi koji smo radili na tom brodu smo bili kao jedna porodica, i za jedan dan smo se razisli. Iako mi vise ne radimo skupa, ostali smo u kontaktu. Pogotovo na jedan ovak dan kao sto je danas, mi se opet skupimo da se sjecamo nasih kolega i nasih zajednickih dana provedenih na MS Nordlysu.

    Brod je obnovljen, popravljen, i sada ljepsi nego ikada ponovo plovi norveskim vodama i fjordovima. Ne bi mogla biti vise ponosna.

  • 4

    Så da kom det kjent folk på tv også. Syns det er stas at to jeg kjenner er med i Norske Talenter. Begge har jeg samarbeidet med for noen år tilbake angående teatermusikalen "Sex, Drugs and Kalashnikov", men Igor har jeg kjent enda lenger, vi snakker studietider. Ikveld skal vi kose oss: HEIA IGOR OG ELVIS!!!! Wiiiii

    http://www.seher.no/902205/norske-talenter-dommerne-klarte-ikke-aa-holde-latteren-tilbake

     

  • 22

    Føler du deg truffet nå? Ja så kanskje du kan forklare med hvorfor du gjør det. De som føler for å sjekke ut bloggen din kommer til å gjøre det uansett, og omvendt. Jeg unngår konsekvent de bloggene som ber om å bli besøkt og som spørr om du kan legge igjen en kommentar. Jeg gjør vel det hvis jeg føler for det og hvis det er noe å kommentere. Syns det hele høres litt desperat ut, og faktisk litt barnslig, spørr du meg. Men det er nå bare min mening. Hva sier dere?

  • 13

     

    Snart er jeg på vei til Olavs Kvartalet for å se The Show Must Go On.  Gleder meg så sinnsykt. Dette har jeg ventet lenge på.

    Denne låta er jo en klassiker, noe av det beste Queen har laget, en av mine favoritter! 

        

    Freddie Forever <3

  • 2

    EPIC!

    LEGEND!

  • 9

    Idag har jeg invitert ei vennine på middag. Hun er vegetarianer. Med tanke på at jeg er et hardbanket kjøttetende, protein alloppslukende og ikke noe særlig potet og pasta vesen, så er middagsbesøket av mine vegetarvenniner alltid en utfording som jeg tar på strake arm. Det har egentlig aldri vært noe særlig problem med tanke på at jeg elsker å lage mat, og jeg elsker nesten all slags mat og jeg elsker å utfordre meg selv når det gjelder matlaging. Så idag ble det vegatar wraps. Enkelt, rakst og så så godt.

    Oppskriften:

    til 2-3 personer (kanskje 4 småspiste) Jeg er en storspiser så jeg laget denne til bare oss 2.

    1 squash

    1 rødløk

    1 stor rød paprika

    en halv brokkoli

    1 boks skinfrie tomater (kan godt bruke de på boks) men ferske modne er best

    1 grønnskasterning

    1 fedd hvitløk

    1/2 pakke feta ost,

    litt gulost og litt  blåmuggelost

    litt hvit vin ca 1 dl

    kvernet pepper

    litt oliven olje ( melange går fint også)

    Hakk opp løk, hvitløk, squash og paprika i store biter og fres de i panna på middels sterk varme. Etter ca 3 min tilsetter du brokkolien. La alt stekes i ca 10 min. Ha i tomater, vin, buljongterningen, pepper og litt vann, ca 1 dl. Rør til alt krydderet er rørt rundt. Og la det småputre i ca 20 min på svak varme. Rør av og til.

    Etter 20 min småputring , har du en halv pakke oppskjært fetaost i grønnskasblandingen. La det avkjøle seg litt før du begynner å fylle tortillawrapsene. Skru på ovnen, 200 C. Smør en ildfast form (liten) ta frem den ene wrapsen og ha på ca en øse med grønnskasblandingen, fordel den langs wrapsen, rull den og legg den i formen. Sånn gjør du med til sammen 5 tortillawraps. Legg de ved siden av hverandre til de fyller ut formen. Jeg hadde litt grønnsaksblanding igjen som jeg hadde opp på toppen. Riv gulosten og skjær blåmuggelosten i terninger. Fordel det jevnt utover og ha hele herligheten inn i ovnen og la det ligge der i ca 20 min til osten er smeltet. Voala, ferdig og mmmmmm så velsmakende. Håper Jenny liker det også. Bon apetit

    Glemte å ta bilder underveis, Men her er ihvertfall ferdigresultatet :

    mmmm 

  • 0



  • 1

     

    Det er mange trapper i Hvar. Faktisk så mange at jeg ikke kommer på noen plass vi skulle til uten å ha måttet gå trapper. Det gjør ingenting når de fleste ser sånn som her ut og tar meg til de fineste bortgjemte perler i Hvar.  Romantisk,  særegent, antikk, unikt og så utrolig vakkert!











     

    Na Hvaru im puno stepenica. Citav Hvar je u stepenicama. Al meni to ne smeta kada me te stepenice vode u najljepse krajeve ovog divnog mjesta. A pogotovo kad te stepenice izgledaju ovako... romanticno, unikatno, starinsko i nevjerovatno lijepo...

  • 9



    Life`s gooood!

  • 4

    @Hvar

    From our balcony... Can`t complain!

  • 12

    Nei og nei... Trondheim over lengre tid fristet ikke denne gangen heller, Og nå i disse restplasstidene så var det bare en ting å gjøre. Man måtte bare slå til når det er forholdsvis gode priser å få. Denne gangen blir det Hvar. Har ikke vært der siden jeg var bitte lita. Husker så vidt hvordan det så ut. Min fint er det, det hukser jeg. For ikke å nevne alle de kaffeene og uteplassene som har blitt så populær, som jeg bare har lest om.

     

     

      

      Beach on island of Hvar near accommodation in vacation rentals. Beaches near apartments 

     

    Pa nije mi bas mrsko opet otici na jedan dobar odmor. Ovaj put mi je Hvar na mislima. Nisam bila od malena, i vec odavno imam zelju posjetiti ovaj otok.  Sjecam se da je atmosefera i priroda neprocijenjivo lijepa. I tako se radujem opet osjetiti sol i sunce i miris borovne. Ostavljam Trondheim na svom mjestu, neka njega tu, odoh ja gdje mi je malo bolje :-)

  • 6

     Som jeg beundrer så. Hun er min beste venn, selv om hun bor på andre siden av jordkloden. Hun er der for meg selv om hun er så langt unna Norge som overhodet mulig. Hun er her nå, bare to dager unna. Og jeg gleder meg til å møte henne. Vi har så mye historie ilag, vi har opplevd så mye ilag. Vi har reist så mye ilag, vi har så mange uforglemmelige øyeblikk ilag.  Livets forløp har gjort det sånn at vi ikke kan omgås så mye lenger, men alle opplevelsene og minnene våre er bare våre. De kan ingen ta fra oss. Det så spesielt for meg. Jeg tar frem bildene når jeg savner henne mest, når jeg trenger henne mest. Når livet blir for kjedelig og jeg lengter etter nye påfunn. Da tar jeg frem alle minnene og ler på nytt av de. Takk Marianne for at du er den du er, for at du er min venn, for at du forstår meg og ser meg. En sånn venn burde alle ha, og jeg er glad og beæret for at du fins i livet mitt. Uendelig glad i deg, vennen min <3

    Vi har jobbet ilag, og vi har reist ilag, vi har bodd ilag...

    Det opplevelsesrike vennskapet begynte sommeren 2008 på Kreta:

    Her er vi mye yngre... ah minner...

    Et par år senere....

    Oppi lufta ilag: (Queenstown, New Zealand. I helikopter)

     

    Under vann ilag: Koh Tao ( Du er min ekte buddy, always and forever):

    De utallige kveldene tilbragt i solnedgangen på Sairee beach, Koh Tao, Thailand...

    Begge er vi glad i hunder. Altfor glad i hunder.

    Vår hund pitbull Butchaman som vi adopterte i Thailand:

    Kroatia....

    Våre utallige middager ilag... vi delte så mange måltider at du ble lei av å se meg spise hehe :-)

    Og vi lo og lo og lo... Det gjør vi alltid når vi treffes. Alltid glad for å se deg vennen, alltid glad for hvert øyeblikk tilbragt med deg <3

    Vakre Marianne <3

     

     

  • 15

    I WANT I WANT I WANT!!!!!!!!!  And I wont stopp until I get a pair of Givenchy Boots <3

    Givenchy Fall 2012 Ready-to-Wear Givenchy Fall 2012 Ready-to-Wear

     

    Real Love <3

  • 16

    AND I LOVE IT, LOVE IT, LOVE IT

    Givenchy, My Favorite <3

    Givenchy Fall 2012 Ready-to-Wear Givenchy Fall 2012 Ready-to-Wear

    Marc By Marc Jacobs:

    Marc by Marc Jacobs Fall 2012 Ready-to-Wear  Marc by Marc Jacobs Fall 2012 Ready-to-Wear                                                                    

    Balmain, breathtaking....

    Balmain Fall 2012 Ready-to-Wear  Balmain Fall 2012 Ready-to-Wear

    Gucci.... giving me a gasp...

    Gucci Fall 2012 Ready-to-Wear Gucci Fall 2012 Ready-to-Wear

    And the List goes on and on...

    BLACK <3 The Autumn can just come, Im ready!

     

  • 4

    Jeg har to venniner som jeg kaller mine søstervenniner, hvis det fins et slik ord...  Vi har kjent hverandre i all evighet nå.  Vi har praktisk talt  vokst opp med hverandre og har  vært i nærheten av hverandre siden vi var tenåringer. Vi har opplevd utrolig mye sammen, og jeg har fått masse gode minner som jeg ikke kunne være foruten nå. Deres mor er min mor nummer 2. Hun tok sånn være på meg når min mamma ikke kunne være hos meg. Zeljka du er min skytsengel og jeg er deg evig takknemlig. Vet ikke helt hva som hadde skjedd og hvor jeg hadde havnet hadde ikke du vært der for meg det året jeg var alene som 15åring.

    På det første bildet ser dere mine to søstervenniner: Helena og Irena :-)

    Er så glad i  dere at det ikke fins ord som er gode nok til å beskrive det. Dere er mine søstre jeg aldri fikk, men trenger så sårt. Takk for at dere er der for meg, takk for all latter, opplevelser, glede og alle deres sprøe påfunn. Aldri har jeg ledd så mye som denne gangen iVodice sammen med dere, sommer 2012.

     

    Rent a car ... Rent a Pink Panter car 

     

    My Mom nr  2. Zeljka <3

    Irena

    Irena & I

    Irena & I

    Ove moje dvije ljepotice ja zovem mojim sestrama. Poznajemo se vec vjekovima, odrasle smo skupa i ne znam zivot bez njih.  Da ne spominjem koliko smo toga dozivjele skupa tokom svih ovih godina. Njihova majka je moja majka broj 2. Ona je bila tu kad moja mama nije mogla. Ona me je odgojila, pazila i cuvala i za to sam joj zauvjek zahvalna.. Zeljka ti si moj guardien angel, moje stablo, moj spas. Ne znam sta bi bilo sa mnom da ti nisi bila uz mene kad sam bila sama kao petnaestogodisnja djevojcica. Hvala ti <3

     Helena i Irena:  tako vas volim da ne postoje rijeci dovoljno dobre da bi se to moglo opisati. Vi ste moje nerodjene sestre, sestre koje nikada nisam imala, a koje mi tako ocajno trebaju.. Hvala vam sto ste tu za mene, hvala za sav smijeh, za sve avanture, srecu i sve vase lude izjave, folove i fore. Nikad se nisam toliko ismijala kao ovaj put u Vodicama s vama ljeta, 2012. Vi ste najbolje!

  • 4

    Aldri har jeg hvilt meg så mye og så ordentlig som på denne ferien. Minimalt med fest, masse trening, god mat, gode mennesker og gode vibber var hovedingredienser. Aldri har jeg hatt det mere morsomt med min familie, med mine venner. Opplevelser, latter, båttur, sol og natur var de vanlige innslag i hverdagen mens jeg var i Kroatia. Plassene jeg besøkte var Trogir og Vodice, 14 dager i hver av dem, en måned til sammen. Her er resultatet:

     Nikada se nisam tako odmorila i tako dobro uzivala kao na ovogodisnjem odmoru. Minimalno festanja, puno treninga, dobra hrana, dobri ljudi i dobra atmosfera je bilo sve sto mi je trebalo. Ne sjecam se jel mi ikad imala to vi?e zabave sa svojom familijom i prijateljima. Avanture, smijeha, brodici, sunce i priroda su bili glavni sastojci mog svakodnevnog ?ivota dok sam bila u Hrvatskoj. Mjesta koje sam posjetila su Ciovo kod Trogira i Vodice, 14 dana na svakom od njih, mjesec ukupno. Gore su vam rezultati

    Vodice...

     

    Me and my "sis"







    On the boat.... with my other "sis" Love you hun <3

     

  • 6

    Nå er det bare 18 timer til jeg skal sette meg på fly som skal ta meg til Kroatia. Ah glede!!!! Sliten etter noen veldig travle uker på jobb. Og det toppet seg idag meg ca 250 sultne passasjerer. Men de fikk en fantastisk dag i Gierangen idag. Og for en avslutning på turnusen.  Hurtigruta er virkelig tingen når været er sånn som her:

    Zadnji dan na poslu za ovaj put. I kakav zavrsetak radnog dana: nevjerovatan dozivjaj u Geirangenfjordu danas. Ja imam najljepse radno mjesto na cijelom svijetu!

  • Follow on Bloglovin Instagram

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde